Bærekraft i Hafslund
Vesentlig påvirkning, risikoer og muligheter
Hafslunds forretningsstrategi er tett knyttet sammen med hvordan konsernet jobber med bærekraft. Overgangen fra fossil energi til fornybar energi er et av de absolutt viktigste tiltakene for å bremse den globale oppvarmingen. Hafslund ønsker å forebygge den negative klimapåvirkningen ved å bygge ut mer fornybar kraft. Dette vil konsernet gjøre på en måte hvor konsernets virksomhet fanger mer karbon enn det slipper ut og at konsernets positive påvirkning på biologisk mangfold kompenserer for det arealbeslaget som kreves for å bygge ut mer fornybar energi. For å få til dette er Hafslund avhengig av gode folk som har høy kunnskap og kompetanse på temaene som faller innenfor kategorien «sosiale forhold». Som en ansvarlig aktør og eier av kritisk infrastruktur må konsernet styre sin virksomhet på en profesjonell måte. Dette innebærer å ha gode sikkerhets- og beredskapsrutiner, samt drive virksomheten på en etisk og rettferdig måte.
Hafslunds vesentlige tema vises i tabellen under.
Basert på vesentlighetsanalysen er dette de temaene hvor Hafslund har
- Vesentlig negativ og/eller positiv påvirkning på mennesker og miljø, og/eller
- Identifisert vesentlige risikoer og/eller muligheter knyttet til miljøets og menneskers påvirkning på Hafslund.
Bærekraftdelen av årsrapporten er strukturert etter de vesentlige temaene. Identifisert påvirkning, risiko(er) og mulighet(er) er beskrevet under det respektive temaets kapittel.
Hafslunds vesentlige temaer
| Miljø | Sosiale forhold | Styring |
|---|---|---|
| Klimaforandringer | Helse og sikkerhet | Etisk forretningsdrift |
| Biodiversitet og økosystemer | Kompetanse og kultur | Beredskap og cybersikkerhet |
| Ressursbruk og sirkulærøkonomi | Menneskerettigheter | |
| Samfunnsbidrag og lokal verdiskaping |
Styring av Hafslunds påvirkning, risikoer og muligheter
Grunnlaget for Hafslunds vesentlige bærekrafttema er en dobbel vesentlighetsanalyse gjennomført høsten 2022. Hafslunds vesentlighetsanalyse ble oppdatert i løpet av første halvår 2023 og tok utgangspunkt i analysen fra 2022. Den nye versjonen i 2023 er forenklet ved at noen av de vesentlige temaene identifisert i 2022 er slått sammen. De oppdaterte temaene har nå en betegnelse og et innhold som sammenfaller med kravene i bærekraftdirektivet (CSRD – EU Corporate Sustainability Reporting Directive), som Hafslund må følge fra og med rapporteringen for 2024. Dette gjør det lettere for brukere av bærekraftrapporteringen å lese og forstå Hafslunds bærekraftarbeid, samt forenkler sammenligning av innholdet med andre selskapers bærekraftrapportering. De oppdaterte vesentlige temaene ble vedtatt av konsernledelsen i mai 2023.
I løpet av første kvartal 2024 gjennomføres det en ny vesentlighetsanalyse som hensyntar kravene i CSRD og anbefalingene til EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group).
Påvirkningsanalysen
Påvirkningsanalysen var en skrivebordsanalyse hvor det ble laget en liste av mulige vesentlige bærekrafttema basert på tilgjengelig rådgivende litteratur og etablert praksis fra sammenlignbare selskaper. Deretter ble det gjort en verdikjedeanalyse hvor påvirkningen til hvert tema ble vurdert basert på tre kriterier: størrelse, alvorlighetsgrad og irreversibilitet. Basert på dette ble hvert ledd i verdikjeden vurdert ut ifra om påvirkningen er liten, middels eller stor og om påvirkningen er positiv, negativ eller både positiv og negativ.
Risikoanalysen
Grunnlaget for risikoanalysen bygger på to strømmer av informasjon innhentet gjennom en interessentanalyse og en megatrendanalyse. Formålet var å kartlegge hvordan omverdenen (mennesker og miljø) påvirker Hafslund, og hvilke risikoer og muligheter dette utgjør for konsernet. Det ble gjort en kartlegging av hva interessentene til Hafslund forventer i dag (interessentanalysen) og hvilke store drivere (megatrender) som bestemmer hva interessentene kommer til å bry seg om i fremtiden.
Flere av konsernets høyt prioriterte risikoer er tett knyttet til de vesentlige bærekrafttemaene og de mest vesentlige bærekraftrisikoene følges opp av konsernets risikostyringsfunksjon på lik linje med de øvrige topprisikoene.
Vesentlighetsanalysen er utgangspunktet for hvordan Hafslund styrer arbeidet med bærekraft i konsernet. For hvert vesentlig tema skal det være definert mål, tiltak, handlingsplaner og KPIer. For enkelte tema har Hafslund etablert gode mål, tiltak, planer og KPI’er, for andre tema er dette pågående arbeid.
Flere av konsernets høyt prioriterte risikoer er tett knyttet til de vesentlige bærekrafttemaene og de mest vesentlige bærekraftrisikoene følges opp av konsernets risikostyringsfunksjon på lik linje med de øvrige topprisikoene. Arbeidet med å innlemme risiko og muligheter for alle vesentlige tema startet i 2023 og utvides i løpet av 2024. For flere av de vesentlige temaene er dette allerede godt integrert, og påvirkning, risikoer og muligheter følges opp løpende. Dette gjelder spesielt for de vesentlige temaene «Helse og sikkerhet» og «Beredskap og cybersikkerhet».
I 2023 ble det gjennomført en klimarisikoanalyse i henhold til TCFD-rammeverket (Task Force on Climate Related Financial Disclosures). Resultatene fra analysen er beskrevet i kapittelet som dekker det vesentlige temaet «Klimaforandringer». Enkelte av de definerte risikoene i klimarisikoanalysen er en del av konsernets topprisiko. De risikoene som ikke er topprisiko for konsernet, men som er de viktigste klimarisikoene, er innlemmet i konsernets risikostyringssystem.
Risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er et annet tema som det har vært jobbet aktivt med i løpet av 2023, gjennom arbeidet med åpenhetsloven. Dette arbeidet vil utvikles videre i 2024. Det vises til kapittelet «Menneskerettigheter».
Styring av bærekraft
Styret, risiko- og revisjonsutvalget og ledelsens rolle
I Hafslund er bærekraft integrert i forretningsstrategien og er høyt på konsernledelsens, risiko- og revisjonsutvalgets og styrets agenda. Ved innføring av CSRD i norsk rett vil risiko- og revisjonsutvalget få ansvar for bærekraftrapportering på lik linje med finansiell rapportering.
Hafslund har store ambisjoner knyttet til klima og natur. I forbindelse med dette er «Dypdykk klima» og «Dypdykk natur» to saker som har vært behandlet i 2023. I tillegg har oppdatering av vesentlighetsanalyse og vesentlige tema, oppdatering av konsernpolicy for bærekraft, arbeidet med og redegjørelse for åpenhetsloven, dilemmatrening knyttet til menneskerettigheter, klimarisiko og risikostyring, informasjon om CSRD og implementeringsprosjektet av CSRD og involvering i årsrapporteringen vært behandlet i konsernledelsen og styret. Helse og sikkerhet (HMS) er øverst på agendaen i alle ledergrupper. Videre er mangfold, skatt og lokal påvirkning, beredskap og sikkerhet andre temaer hvor ledelsen har vært involvert i løpet av året.
Leder for bærekraft i Hafslund rapporterer til Konserndirektør konsernutvikling og har ansvaret for å foreslå innhold til konsernets mål og prosedyrer, og for å bistå forretningsområdene med å etablere tiltak for å etterleve mål og retningslinjer. Leder for bærekraft har også ansvar for utforming av konsernets bærekraftrapportering.
Hafslunds konsernpolicy for bærekraft er utarbeidet med utgangspunkt i vesentlighetsanalysen. Generell informasjon om policyen er beskrevet i «Policy/retningslinjer» i dette kapittelet og relevant informasjon for hvert vesentlige tema beskrevet i tilhørende kapittel. Det er også en rekke andre styrende dokumenter som er relevante for bærekraft, for eksempel policy for HMS, etiske retningslinjer for ansatte og etiske retningslinjer og krav til leverandører. Mer informasjon om disse finnes i kapittelet om det relevante vesentlige temaet. Hafslund har i 2023 påbegynt et større arbeid med å oppdatere styrende dokumenter tilpasset konsernets størrelse og nye krav og forventninger om at disse inkluderer retningslinjer knyttet til konsernets vesentlige bærekrafttemaer.
Risikostyring og internkontroll
Bærekraft er en naturlig del av konsernets risikostyring. Flere av konsernets høyt prioriterte risikoer, både operasjonelle og strategiske, er knyttet til klima- og naturkrisen eller omstillingen til et rettferdig netto nullutslippssamfunn. Mer informasjon om konsernets risikostyring er beskrevet i styrets årsberetning og konsernregnskapet. Spesifikt for bærekraft har Hafslund rapportert vesentlige risikoer og muligheter tilknyttet hvert vesentlige bærekrafttema.
Rapportering av bærekraftrelatert informasjon har historisk sett ikke hatt de samme kravene til internkontroll som finansiell rapportering. Hafslund har i 2023 intensivert samarbeidet mellom ulike fagområder i konsernet, herunder bærekraftavdelingen, risk-funksjonen og økonomiavdelingen. Dette for å sikre mer gjennomgående innhold, struktur og internkontroll på rapporteringen av kvalitativ og kvantitativ bærekraftinformasjon. Hafslund har blant annet påbegynt arbeidet med å heve kvaliteten på rapporteringen av bærekraftinformasjon og benytter kompetanse, erfaring og prosesser fra finansiell rapportering der det er hensiktsmessig.
Bærekraft i Hafslunds strategi
Forretningsstrategi, forretningsmodell og verdikjede
Koblingen mellom konsernets forretningsstrategi frem mot 2035 og Hafslunds vesentlige påvirkning, risikoer og muligheter er beskrevet i kapitlene for hvert respektive vesentlige bærekrafttema.
Kapittelet som omhandler det vesentlige temaet «Ressursbruk og sirkulærøkonomi» beskriver Hafslunds innsatsfaktorer og leverandørkjede.
Nedenfor vises en forenklet illustrasjon av Hafslunds verdikjede:
Hafslunds nøkkelinteressenter
Det er identifisert åtte nøkkelinteressenter med ulike krav og forventninger til Hafslund. Interessentanalysen har kartlagt interessentenes forventninger med påfølgende risikoer og muligheter. Innsikten i interessentenes forventninger ble benyttet som innsikt og grunnlag til vesentlighetsanalysen.
Fremover planlegger Hafslund å implementere et system for å dokumentere og følge opp interessentdialog.
Myndigheter og politikere
Myndigheter og politikere setter rammebetingelser for konsernets virksomhet. Hafslund møter denne interessentgruppen med kunnskap og informasjon og har et ønske om å gi innsikt i hvilke konsekvenser ulike rammebetingelser får for forvaltningen av og investeringer i fornybar energi.
Myndigheter er opptatt av et bredt spekter av bærekrafttema, med et særskilt fokus på produksjon og distribusjon av bærekraftig energi, avfallsforbrenning, forsyningssikkerhet og konkurransedyktig pris.
Fra nasjonalt og internasjonalt hold er det forventninger knyttet til klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp, samt ivaretakelse av naturmangfold og minimal økosystem-ødeleggelse. For å sikre at Hafslund, og andre selskaper, etterlever disse forventningene er det stadig større behov for transparens og rapportering.
Eiere, kapitalmarked og investorer
Hafslund har god samhandling med konsernets eneste eier, Oslo kommune, som setter klare forventninger på flere bærekraftområder gjennom blant annet Oslo-modellen og eierskapsmeldingen. Hafslund samarbeider med kommunen om temaer som bærekraft og byutvikling. Flere av konsernets selskaper har andre eiere i tillegg til morselskapet Hafslund AS, som også er opptatt av, og har forventninger til, ansvarlig og bærekraftig drift.
Eier ønsker forutsigbart utbytte over tid. I tillegg er eier opptatt av at konsernet bidrar aktivt i klima- og naturkrisen, som produsent og distributør av ren energi. Låneinvestorer og kapitalmarkedet blir stadig mer opptatt av bærekraft. Med stadig sterkere krav og forventninger, er transparens og god rapportering en viktig forventning fra eier, kapitalmarkedet og investorer. Hafslund har i 2023 oppdatert sitt grønne finansieringsrammeverk til å inkludere virksomheten i alle datterselskapene. Rammeverket er basert på relevante markedsstandarder, og det vesentligste av konsernets finansiering kvalifiserer som «grønn».
Eiere i Hafslund og Hafslunds datterselskaper er opptatt av lokal verdiskaping, lokale arbeidsplasser og inntekter gjennom utbytte og skatter. Oslo kommune er også opptatt av ansvarlig innkjøpspraksis og at Hafslund bidrar til at kommunen når sine klimamål.
Nåværende og fremtidige ansatte
Medarbeiderne er Hafslunds viktigste ressurs for at konsernet skal lykkes med sin visjon og sine mål. Konsernets ansatte ønsker en meningsfull og givende arbeidsplass i et trygt og ansvarlig selskap som har bærekraft på dagsorden. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er et annet viktig område, sammen med rom for å utvikle egen kompetanse. Mangfold og likestilling er stadig høyere på agendaen til både nåværende og fremtidige ansatte.
Hafslund jobber kontinuerlig for å ha en synlig og støttende ledelse som opprettholder god dialog på tvers av hele konsernet. Konsernet jobber for en kultur som bygger på konsernets verdier og for å opprettholde et åpent og inkluderende arbeidsmiljø. Mer informasjon om dialogen med Hafslunds ansatte finnes i kapitlene «Kompetanse og kultur» og «Helse og sikkerhet».
Grunneiere og lokalsamfunn
God dialog med grunneiere og lokalsamfunn er sentralt for Hafslund, med store anlegg og infrastruktur som krever betydelig arealbruk. Hafslund har tett dialog med denne interessentgruppen, særlig ved utbygginger og oppgraderinger av eksisterende anlegg. Grunneiere og lokalsamfunn er særlig opptatt av at konsernet bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser.
Det er en forventning om ansvarlig drift, ivaretakelse av natur, rekreasjonsmuligheter, minimal forurensning og tilstrekkelig flomsikring. Transparens og tidlig involvering gjennom god interessentdialog er viktig for Hafslund.
Interesseorganisasjoner
Interesseorganisasjoner har en stadig sterkere stemme i lokalsamfunn, men også politisk, og har tydelige forventninger rundt ivaretakelse av allmenne interesser, minimale natur- og økosystemødeleggelser, rekreasjon og reduksjon av klimagassutslipp.
Hafslund har dialog med ulike interesseorganisasjoner: fiskeinteresser, natur- og miljøorganisasjoner, velforeninger, grunneierlag, turistforeninger med flere. Konsernet søker samarbeid og dialog for å utveksle informasjon om fordeler og ulemper om virksomheten og for å tilrettelegge for læring på tvers.
Kunder og forbrukere
For sluttbrukerne og næringskunder skal Hafslund sikre pålitelig leveranse av energi og andre produkter og tjenester. Hafslund søker å forstå kundebehov og å levere til forventningene. Kunder og forbrukere er avhengige av energi fra Hafslund, og er opptatt av rettferdig pris og forsyningssikkerhet. Forbrukere er også stadig mer opptatt av brukervennlige løsninger, at energien de kjøper er bærekraftig, og kommer fra produsenter som håndterer sin påvirkning på mennesker og miljø på en forsvarlig måte. Hafslund har dialog med både nåværende og potensielle kunder, samt har jevnlig oppfølging av omdømmeundersøkelser.
Partnere
Hafslund har flere partnerskap og er tilhenger av å søke partnerskap der komplementær kompetanse og samarbeid kan gi sterkere verdiskaping.
Konsernets partnere forventer tilpasning til og reduksjon av negative klimaendringer. Flere ser på samarbeid med Hafslund som en god mulighet til utvikling og forventer at konsernet søker innovasjon og utvikling av grønne løsninger. Det er en forventning om at Hafslund har høy kompetanse og bidrar med kompetansedeling. Partnere forventer i tillegg at konsernet har ressurser og gjennomslagskraft til å få gjennomført initiativer.
Leverandører
Med leverandører har Hafslund dialog spesielt knyttet til HMS, bærekraft og leveranser/leveringssikkerhet og konsernet søker beste praksis i samarbeid. Generelt ønsker leverandører å arbeide med store, bærekraftige selskaper med godt omdømme, som kan hjelpe dem til selv å bli bedre.
Rettferdig pris og likebehandling er de tydeligste forventningene fra Hafslunds leverandører. I tillegg ønsker de informasjon om kommende prosjekter og fremtidige behov. Høye standarder for forretningsintegritet, HMS og menneske- og arbeidsrettigheter er forventet.
Mål
I 2023 har det det vært jobbet med å sette mål knyttet til hvert vesentlig tema. Mange av målene har vært med i flere år og noen av målene er nye i årets rapportering. Hafslund har blant annet hatt mål knyttet til klimagassutslipp siden 2019, og disse ble ytterligere konkretisert i 2022. For andre temaer, for eksempel «Helse og sikkerhet» har Hafslund lenge hatt konkrete mål knyttet til liv og helse.
Hafslund har høye ambisjoner knyttet til konsernets påvirkning på biodiversitet og økosystemer. Det ble i 2022 definert og rapportert at Hafslund jobber for naturpositivitet. Konsernet har i 2023 arbeidet aktivt med å konkretisere hva dette betyr for nåværende drift og for nye prosjekter. Mer om hvordan Hafslund har jobbet og jobber med å sette mål og definere treffsikre indikatorer finnes i kapittelet for det vesentlige temaet «Biodiversitet og økosystemer».
Policy og retningslinjer
Hafslund har konsernpolicy for bærekraft som sikrer at konsernet har ensartede prinsipper knyttet til bærekraft. En årlig oppdatert vesentlighetsanalyse danner grunnlaget for bærekraftarbeidet i konsernet og innholdet i policyen. Denne policyen er vedtatt av konsernledelsen. Den gjelder for alle selskaper i konsernet hvor Hafslund har operasjonell kontroll gjennom eierskap og/eller avtaler. Hvert datterselskap er ansvarlig for å sette mål og handlingsplaner innen bærekraft i henhold til prinsippene i policyen.
Grunnlag for utarbeidelse av bærekraftsrapporteringen
Bærekraftrapporteringen dekker Hafslund-konsernet, og med mindre annet er spesifisert er virkeområdet tilsvarende som for den finansielle rapporteringen for kalenderåret 2023. I bærekraftrapporteringen blir data innhentet fra alle virksomheter der Hafslund er majoritetseier og har operasjonell kontroll, og disse tallene er inkludert i sin helhet i bærekraftregnskapet. Kvalitativ og deskriptiv tekst tar utgangspunkt i Hafslund-konsernet som helhet med de tre forretningsområdene Vannkraft, Fjernvarme og kjøling og Vekst og investeringer.
I vesentlighetsanalysen er hele verdikjeden lagt til grunn for vurderingene som er gjort. For alle Hafslunds vesentlige tema er det en form for påvirkning, risikoer eller muligheter ut over konsernets egen virksomhet. For den kvantitative rapporteringen har Hafslund definert virkeområde hvor dette ikke fremgår naturlig.
Hafslund treffes av det nye bærekraftdirektivet fra EU, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og må rapportere i henhold til disse i årsrapporten for 2024. Implementering av CSRD i organisasjonen er et krevende arbeid som påvirker og berører store deler av virksomheten. Hafslund har etablert et konsernovergripende implementeringsprosjekt. For å lykkes, kreves det involvering på tvers av datterselskap og virksomhetsområder.
Hafslunds bærekraftrapport 2023 er utarbeidet med inspirasjon fra European Sustainability Reporting Standards (ESRS) fra EFRAG og EU. Det er gjort tilnærminger mot disse standardene i årets rapport ved at:
- Bærekraftinformasjonen er strukturert etter miljø, sosiale forhold og styring (ESG), og rapporteringen er sentrert rundt Governance (GOV), Strategy (SBM), Impact, risk and opportunity management (IRO) og Metrics and targets (MT)
- De vesentlige temaene har en ordlyd og innhold som ligger nærmere begrepsbruken i ESRS
- Utvalget av indikatorer og data Hafslund velger å løfte frem og kvaliteten på disse er tilnærmet kravene i ESRS
Grunnlag for beregninger og bruk av estimater, samt grad av usikkerhet, er beskrevet i tilknytning til aktuell indikator i bærekraftregnskapet i de tilfeller hvor dette er relevant og av vesentlig betydning.
