Ressursbruk og sirkulærøkonomi
Forretningsstrategi, forretningsmodell og kjerneverdier
To av kjerneprinsippene for å lykkes med overgangen til en mer sirkulær økonomi er å prioritere fornybare ressurser og bruke avfall som ressurs. Dette treffer direkte inn i Hafslunds kjernevirksomhet som er produksjon av fornybar energi. Hafslund produserer fornybar energi i sine vannkraft-, vindkraft-, solkraft- og fjernvarmeanlegg. Hafslund Oslo Celsio har sin største inntektsstrøm fra fjernvarme til bolig- og næringsbygg i Oslo og spiller en sentral rolle i Oslos sirkulære energisystem. Det benyttes overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, datasentre og kloakksystemer til å produsere fornybar fjernvarme. Hafslund Oslo Celsio opererer og eier Norges største avfallsforbrenningsanlegg og leverer trygg og miljøvennlig sluttbehandling av restavfall som ikke kan eller bør resirkuleres. I en fullkommen sirkulærøkonomi er visjonen null avfall. Før dette er gjennomførbart i praksis er energigjenvinning det beste alternativet.

Påvirkning, risikoer og muligheter
«Ressursbruk og sirkulærøkonomi» er et vesentlig bærekrafttema hvor Hafslund har både positiv og negativ påvirkning på mennesker og miljø. Hafslunds fornybare energiproduksjon er en viktig driver for overgangen til en sirkulærøkonomi. Elektrisk kraft produseres ved hjelp av de fornybare ressursene vann, vind og sol, som inngår i jordens naturlige kretsløp. Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, datasentre og kloakk går til oppvarming av boliger og næringsbygg. Metaller fra bunnasken etter forbrenningen videreforedles til nye råvarer.
Hafslund produserer fornybar energi og har i ordinær drift ikke forbruk av råmaterialer eller andre materialer i vann-, vind- eller solkraftproduksjonen. Fjernvarmeproduksjonen er basert på overskuddsvarmen og har dermed heller ingen direkte innsatsfaktorer knyttet til seg, men overskuddsvarmen kommer hovedsakelig fra forbrenningsanleggene hvor utsortert restavfall er den primære innsatsfaktoren. Det er fortsatt noe bruk av LNG, men dette utgjør mindre enn to prosent. LNG har en viktig beredskapsmessig funksjon, men det arbeides nå med å se på en modifisering av kjelene for også å kunne fyre disse med trepellets, i tillegg til LNG og biodiesel.
Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg resulterer i både farlig og ufarlig avfall i form av flyveaske og bunnaske. Flyveasken sendes til NOAH Langøya som mottar avfall for behandling, nøytralisering og deponering i henhold til de tillatelsene og rammene som er gitt av Miljødirektoratet. Bunnasken behandles videre av andre aktører som trekker ut metaller og gjenvinner disse til nye produkter.
Hafslund Eco Vannkraft produserer lite avfall med nåværende drift. Årlig generes det noen få tusen tonn avfall. Omtrent halvparten gjenvinnes eller gjenbrukes, den andre halvparten energigjenvinnes gjennom forbrenning eller går til massedeponier der hvor det er mulig. Sistnevnte gjelder i all hovedsak betong og steinmasser som kan gjenbrukes eller resirkuleres.
Overgangen til et fossilfritt samfunn vil kreve nye investeringer i fornybar kraftproduksjon. Hafslund skal fortsette å bygge ut fornybar energi i form av nye solparker, nye vindparker og nye vannkraftanlegg. Sol- og vindkraftanlegg har kortere levetid enn vannkraftanlegg og ved endt levetid må anleggene demonteres og fjernes. For å redusere trykket på jomfruelige råvarer og minimere negativ påvirkning på klima og natur må blant annet rutiner og systemer for demontering og fjerning være forankret. Dette innebærer en plan for hvordan materialer og komponenter skal ombrukes eller gjenbrukes. I de tilfeller dette ikke lar seg gjennomføre er alternativene materialgjenvinning og deretter eventuelt energigjenvinning.
Overgangen til et fossilfritt samfunn vil kreve nye investeringer i fornybar kraftproduksjon. Hafslund skal fortsette å bygge ut fornybar kraft i form av nye solparker, nye vindparker og nye vannkraftanlegg.
Tabellen nedenfor oppsummerer konsernets mest vesentlige risikoer og muligheter knyttet til «Ressursbruk og sirkulærøkonomi»:
Vesentlige risikoer og muligheter knyttet til ressursbruk og sirkulærøkonomi
Risikoer | Muligheter | ||
---|---|---|---|
Avhending av komponenter ved slutten av levetiden og kostnader for gjenoppretting av anlegg | Ombruk, gjenbruk eller resirkulering av komponenter og materialer | ||
Avfallsgenerering- og håndtering | Livssyklustankegang i innkjøp | ||
Konsekvenser fra utvinning av råmaterialer | Sirkulære løsninger som klimarisikoreduserende muligheter | ||
Avfallsforbrenningens omdømme og rolle i fremtidens sirkulærøkonomi |
Policy/retningslinjer
Hafslund har konsernpolicy for bærekraft hvor konsernets prinsipper knyttet til bærekraft er forankret. Generell beskrivelse av policy og dens innhold er dekket i «Policy/retningslinjer» i dette kapittelet.
I Hafslunds «Etiske retningslinjer og krav til leverandører» stilles det krav om at leverandørene arbeider aktivt med avfallshåndtering og utfasing i bruken av ikke-fornybare ressurser. I tillegg legges det sterk vekt på at negativ miljøpåvirkning skal reduseres i hele verdikjeden og at leverandøren skal sikre bærekraftig ressursuttak.
Prinsipper direkte relatert til "Ressursbruk og sirkulærøkonomi":
- Det skal kontinuerlig tilstrebes høy ressursutnyttelse. Reparasjon, ombruk, gjenbruk eller resirkulering skal alltid vurderes.
- Alle selskaper skal kontinuerlig arbeide for å redusere Hafslunds klimagassutslipp og naturpåvirkning.
- Det skal kontinuerlig arbeides med å øke ansattes kompetanse om konsernets miljøpåvirkning og pågående tiltak.
Tiltak og aktiviteter
Hafslund legger vekt på positiv påvirkning og muligheter gjennom at fornybar energiproduksjon i prinsippet er sirkulært. Fremover må Hafslund også arbeide aktivt med hvordan konsernet kan redusere sin negative påvirkning knyttet til ressursbruk. Dette innebærer å redusere bruk av primære/jomfruelige råvarer gjennom design og innkjøp, optimalisere levetid på eiendeler og komponenter og sikre at Hafslunds eiendeler og anlegg lar seg resirkulere, gjenbruke eller ombruke ved endt brukstid.
I 2024 skal Hafslund konkretisere arbeidet knyttet til «Ressursbruk og sirkulærøkonomi». Hafslund skal lage en handlingsplan for hvordan konsernet kan redusere risiko og negativ påvirkning på den ene siden og øke positiv påvirkning og utnytte muligheter på den andre siden. I planen vil Hafslund se på helheten, fra styrende dokumenter til hvordan Hafslund fremover skal arbeide for å redusere presset på ikke-fornybare naturressurser og råmaterialer fra konsernets virksomhet.
Nedenfor oppsummeres noen tiltak og aktiviteter knyttet til «Ressursbruk og sirkulærøkonomi» som er planlagt, i gang eller gjennomført i 2023:
Sirkulær energi:
Fjernvarmevirksomheten benytter overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, kloakk og datasentre. Dette er energi som ellers ville gått tapt.
Bunnaske:
Det aller meste av Hafslund Oslo Celsios avfall er bunnaske (slagg) fra avfallsforbrenning. Asken behandles videre av andre aktører der metaller tas ut og gjenvinnes.
Gjenbruk av vindturbiner:
Gjenbruk og resirkulering av turbinblader i havvind er et viktig miljøtiltak og sirkulært tiltak. Mellom 85 og 95 prosent av materialene i dagens turbiner kan resirkuleres, men selve turbinbladene har tradisjonelt gått til avfall fordi de er laget for å være ekstremt vanskelige å ta fra hverandre. Å øke graden av resirkulering eller gjenbruk av turbinblader er derfor en viktig oppgave for alle i industrien. Gjennom Blåvinge, hvor Hafslund er partner sammen med Fred. Olsen Seawind, er dette tiltak som ses på for å gjøre havvind så bærekraftig og konkurransedyktig som mulig.

Mål
Hafslund vil i 2024 etablere konkrete mål knyttet til «Ressursbruk og sirkulærøkonomi» som en del av handlingsplan for sirkulærøkonomi og forberedelse til CSRD-rapporteringen i årsrapporten for 2024.
Mål | Resultat 2023 | Resultat 2022 | Kommentar |
---|---|---|---|
Øke sorteringsgraden | |||
Hafslund Eco Vannkraft | 90 prosent | 89 prosent | |
Hafslund Oslo Celsio | 6,2 prosent | - | Ny indikator. Lav prosent grunnet stor mengde usortert bunnaske fra avfallsforbrenning og fjernvarme |
Indikatortabeller
Enhet | 2023 | 2022 | Kommentar | |
---|---|---|---|---|
Hafslund Eco Vannkraft og Hafslund AS | ||||
Mengde farlig avfall | Tonn | 525 | 8 | |
Mengde ikke-farlig avfall | Tonn | 857 | 828 | |
Sorteringsgrad | Prosent | 91 | 89 | |
Sorteringsgrad store vannkraftprosjekter | Prosent | 89 | 91 | |
Hafslund Oslo Celsio | ||||
Mengde farlig avfall | Tonn | 17 672 | 17 791 | 17 632 tonn av dette er flyveaske fra Klemetsrud L1, L2 og L3 og Haraldrud næringsavfallskjel |
Mengde ikke-farlig avfall | Tonn | 68 963 | 62 138 | 60 433 tonn av dette er bunnaske fra klemetsrud L1, L2 og L3 og Haraldrud næringsavfallskjel |
Sorteringsgrad | Prosent | 6,2 | - | Ny indikator. Sorteringsgrad = Mengde sortert avfall/total mengde avfall (både sortert og usortert) X 100 |
Mengde avfall behandlet - Klemetsrud | Tonn | 321 873 | - | Ny indikator |
Mengde avfall behandlet - Haraldrud | Tonn | 44 644 | - | Ny indikator |
Mengde avfall behandlet ved avfallforbrenningsanlegg | Tonn | 366 517 | 355 686 |
Enhet | 2023 | 2022 | Kommentar | |
---|---|---|---|---|
Hafslund Oslo Celsio | ||||
Levert spillvarme til fjernvarmenettet fra datasenter og kloakk | GWh | 100,5 | 80,4 | Spillvarme fra datasenter og kloakk |
Overskuddsvarme fra forbrenning av utsortert restavfall, inkl. spillvarme fra REG | GWh | 1 012,9 | 1 016,3 | Produsert varme til FV-nett fra avfallsvarme |