Styrets årsberetning
Hafslund i 2023
For Hafslund ble 2023 et innholdsrikt år. Konsernet hadde rekordproduksjon av vannkraft på 18,5 TWh og fikk også et rekordresultat på 5 153 millioner kroner etter skatt. Det ble produsert tett opp mot 2 TWh fjernvarme, som også er produksjonsrekord. Et betydelig samfunnsbidrag er skapt og levert gjennom fornybar og sirkulær energi, og rekordhøye betalte skatter og avgifter samt utbytte til Hafslunds eier Oslo kommune.
Hafslunds visjon er «For en verden i balanse, med fornybart», og konsernet består av tre forretningsområder: Vannkraft (Hafslund Eco Vannkraft), Fjernvarme og kjøling (Hafslund Oslo Celsio) og Vekst og investeringer (Hafslund Vekst). Hafslund har en strategi med fem satsingsområder, og styret vil beskrive konsernets arbeid innenfor rammen av de fem satsingene; klima- og naturpositivitet, sterk vekst i fornybar energi, balanse for fremtidens energisystem, smart, grønn byutvikling og de beste folka er nøkkelen.
Klima- og naturpositivitet
Sterk vekst i fornybar
Balanse i fremtidens energisystem
Smart, grønn byutvikling
De beste folka er nøkkelen
Andre sentrale hendelser fra 2023
«Hans» og dambrudd ved Braskereidfoss
2023 var et år med mye nedbør og i august skapte ekstremværet «Hans» historisk høye nivåer for vannføring i Hafslunds vassdrag. Ansatte i vannkraftvirksomheten gjorde en ekstraordinær innsats for å unngå flom og å sikre trygg håndtering av vannmengdene. Ved anlegget på Braskereidfoss oppsto det likevel en svært alvorlig hendelse og demningen brast som følge av at flomluker ikke ble åpnet.
Arbeidet med å forstå årsakene til at flomlukene ikke ble åpnet og hvilke tiltak som kan redusere sannsynligheten for lignende hendelser i fremtiden har vært sentralt for Hafslund i etterkant. Det ble raskt bestilt gransking av DNV for å forstå hendelsen og for å bruke resultatene til læring og forbedring. Granskingen konkluderte med at Hafslund Eco Vannkraft ikke hadde gode nok rutiner og systemer for å håndtere en så ekstraordinær situasjon som ekstremværet «Hans» forårsaket. Hafslund har i etterkant justert beredskapsplaner og rutiner for håndtering av flomfare, og «Hans» ble et tydelig signal om at mer ekstremvær og en endret værtype også vil kreve en annen beredskap rundt kraftanlegg. Tiltak som er iverksatt er blant annet; ytterligere oppbemanning av driftssentralen i beredskapssituasjoner, justert grense for vannføringsnivå for bemanning av kraftverket, utvidet overvåkingsfunksjon ved stor flom og forbedret oversikt over anlegg som er særskilt utsatt ved stor flom.
Styret ble løpende informert etter at hendelsen fant sted, og samarbeider med administrasjonen for å gjøre det som er mulig for å forhindre lignende hendelser i fremtiden.
Karbonfangstprosjektet i kostnadsreduserende fase
I april 2023 ble det annonsert at Hafslund Oslo Celsio hadde besluttet å ta karbonfangstprosjektet på Klemetsrud inn i en kostnadsreduserende fase. Oppdaterte estimater viste kraftig prisøkning på utstyrsleveranser grunnet inflasjon, geopolitisk instabilitet og valutakurs, og det var høy sannsynlighet for at prosjektet ville overstige investeringsrammen.
Det ble satt ned et mindre team med prosjektressurser med oppdrag om å foreta en full gjennomgang av budsjett og mulige kostnadsreduksjoner. Prosjektteamet har siden april 2023 jobbet med å optimalisere prosjektet og arbeidet er nå i en intensiv fase frem mot investeringsbeslutning i første halvår av 2024. Hafslund Oslo Celsio har gått sammen med Aker Carbon Capture og Aker Solutions om en ny FEED-studie. Investeringsbeslutningen vil fattes av Hafslund Oslo Celsios eiere, Infranode, HitecVision og Hafslund.
Viktigheten av rammevilkår for mer fornybart
Ekstremvær og et våtere klima kan også være en påminnelse om at det har konsekvenser om ikke energiomstillingen skjer raskt nok. FNs klimarapporter og det siste klimatoppmøtet, COP28 i Dubai, viser at omstilling haster. Hafslund har som fornybarprodusent et viktig ansvar og mulighet til å bidra med mer fornybar energi. Politisk vilje, konsesjonsprosesser, skatter og andre rammebetingelser er også avgjørende for å kunne utvikle mer fornybar energi.
Hafslund er opptatt av å se helhet. Med en bred portefølje kan konsernet se løsninger, men også utfordringer, på tvers av energisystemet. Hafslund jobber med å nå ut til politikere og rammesettere for å bidra med kunnskap og innspill. Under «Marked og rammevilkår» beskrives konsernets posisjoner ytterligere. Ved inngangen av 2024 er Hafslund særlig opptatt av at klima- og energipolitikk må ses i sammenheng, konsesjonsprosesser må gå raskere og rammevilkår må endres for å legge til rette for en lønnsom fjernvarmenæring.
Hafslunds forretningsområder i 2023
Vannkraft
Hafslund Eco Vannkraft drifter og eier 81 vannkraftanlegg med en produksjon på om lag 21 TWh. Kraftverkene ligger i hovedsak i Vestland, Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Innlandet, og består av både magasin- og elvekraftverk. I 2023 ble produksjonen på 18,5 TWh, fire prosent høyere enn produksjonen i et normalår. Vannkraftselskapet er eid 56 prosent direkte av Hafslund og 44 prosent av Eidsiva Energi.
Om lag én TWh ny fornybar kraftproduksjon ble ferdig utbygd i perioden 2018 til 2022. Vannkraftvirksomheten jobber kontinuerlig med å oppgradere og utvide kraftanlegg, og økningen i kraftproduksjon fra dette arbeidet tilsvarer mellom 20-40 GWh per år. I tillegg arbeides det løpende med å utvikle nye, lønnsomme prosjekter. For tiden har Hafslund Eco Vannkraft mer enn ti ulike prosjekter under utvikling. Til sammen kan prosjektene bidra med 500 GWh økt energiproduksjon og 1 000 MW økt effekt.
Hafslund Eco Vannkraft hadde 459 ansatte ved utgangen av 2023.
Fjernvarme og kjøling
Hafslund Oslo Celsio eier og drifter anlegg i verdikjeden fra sluttbehandling av avfall til produksjon, salg og distribusjon av fjernvarme. I tillegg etablerer Hafslund Oslo Celsio virksomhet innen fjernkjøling og er hundre prosent eier av fiberselskapet Hafslund Fiber. I 2023 produserte selskapet 2 TWh fjernvarme. Det tilsvarer varme og varmt vann til om lag 160 000 husstander i Oslo.
Hafslund Oslo Celsio drifter to avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud og Haraldrud i Oslo, og overskuddsvarme fra forbrenningen brukes til å produsere fjernvarme. Selskapet bruker også overskuddsvarme fra kloakk og datasenter i varmeproduksjonen. I høylastperioder benyttes i tillegg andre energibærere, som bioolje, trepellets og elektrisitet. I august 2022 startet arbeidet med å bygge et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Karbonfangsten vil være et viktig klimatiltak som både kan eliminere en vesentlig andel av Oslos årlige CO₂-utslipp, og som gjennom fangst av CO₂ fra forbrenning av biologisk materiale vil trekke historiske utslipp ut av kretsløpet.
Hafslund Oslo Celsio hadde 239 ansatte ved utgangen av 2023.
Vekst og investeringer
Hafslund Vekst ble etablert som eget selskap i 2022 og består av Hafslund-konsernets industrielle eierskap og vekstsatsinger. Investeringsvirksomhet og oppfølging av konsernets ikke-kontrollerende eierskap, herunder konsernets eierandel i Eidsiva Energi, samt arbeidet med ny vekst innen fornybar energi, grønn byutvikling og fleksibilitet, ligger i dette selskapet. Hafslund Vekst jobber med både etablerte og nye vekstinitiativer innenfor den fornybare verdikjeden og har en tydelig partnerskapsstrategi. Hafslund Vekst samarbeider med selskaper som kan bidra med komplementær kompetanse og finansiell styrke til å realisere nye muligheter.
Eierskapet i Eidsiva Energi følges opp av Hafslund Vekst, som er største eier med 50 prosent eierandel. Eidsiva Energi eier 100 prosent av Norges største nettselskap Elvia, og har også virksomhet innen fjernvarme og bredbånd. Elvia har om lag 985 000 kunder ved utgangen av 2023 og bygger, drifter, vedlikeholder og fornyer strømnettet i Innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Eidsiva Bioenergi er Norges tredje største fjernvarmeleverandør og leverer om lag 500 GWh fjernvarme på Innlandet, og Eidsiva Bredbånd leverer fiber og bredbånd til om lag 90 000 kunder.
Hafslund Vekst hadde 54 ansatte ved utgangen av 2023.
Bærekraft
Hafslunds visjon er «For en verden i balanse, med fornybart». Balansen i energisystemet må opprettholdes, og det er viktigere enn noen gang at dette skjer på en bærekraftig måte. Regulering og standardisering som gjør det mulig å sammenligne og sikre at kapital rettes dit effekten er størst er viktig, og Hafslund anser det økende fokuset på bærekraft for eksempel gjennom innføring av CSRD som positivt.
Hafslunds fokusområder og mål for bærekraft er integrert med konsernstrategien. Konsernet har gjennomført dobbelt vesentlighetsanalyse for å kartlegge hvilke temaer som er viktigst for Hafslund å jobbe med, gitt Hafslunds påvirkning på mennesker og miljø, ESG-risikoer og -muligheter. Temaene som er identifisert som vesentlige for bærekraft ligger under de tre hovedkategoriene miljø, sosiale forhold og styring. Under miljø er Hafslunds vesentlige temaer: «Klimaforandringer», «Biodiversitet og økosystemer», og «Ressursbruk og sirkulærøkonomi». Under sosiale forhold er Hafslunds vesentlige temaer: «Helse og sikkerhet», «Kompetanse og kultur», «Menneskerettigheter» samt «Samfunnsbidrag og lokal verdiskaping». Under styring er Hafslunds vesentlige temaer «Etisk forretningsdrift«, og «Beredskap og cybersikkerhet«. Under «Strategi og bærekraft» er det grundig beskrevet hvordan Hafslund jobber med strategi og bærekraft. Denne beskrivelsen omfatter redegjørelsesplikten for samfunnsansvar i henhold til regnskapsloven § 3-3c.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og ansatte
Hafslund-konsernet har hatt et høyere nivå for skader i 2023 sammenlignet med 2022, men har lavere antall skader enn i 2021. Konsernet har sterkt fokus på å unngå skader og handler basert på at ingenting haster så mye at det ikke kan gjøres sikkert. Det iverksettes nå tiltak for å snu den negative utviklingen fra 2022 til 2023 med flere skader. Risikoforståelse og planlegging har fått økt prioritet de siste årene. Hafslund stiller også tydelige HMS-krav til leverandører, som innbefatter tett oppfølging av sikkerhet og risikostyring underveis og evaluering i etterkant. HMS er øverst på agendaen i leder- og driftsmøter, og det er et sentralt tema i Hafslunds lederutviklingsprogram for å synliggjøre ansvaret i linjen.
Mer informasjon om konsernets arbeid med HMS kan leses i årsrapporten under delkapittelet «Helse og sikkerhet».
Sykefravær
Hafslund har mål om at samlet sykefravær ikke skal overstige 3,5 prosent. Sykefraværet var 3,2 prosent i 2023, mot 3,8 prosent i 2022. Målrettede tiltak, støtte og opplæring av ledere og medarbeidere gjennomføres for å bidra til et lavt sykefravær.
Ansatte, likestilling og mangfold
Konsernet hadde 812 (mot 686 i 2022) ansatte i majoritetseide selskaper ved utgangen av 2023. Økningen i antall ansatte er et resultat av profesjonalisering av konsernfunksjoner og behov for økt kapasitet til vekstsatsinger i Hafslund Vekst. I tillegg ansettes det på bakgrunn av forventet høy pensjonsavgang de kommende årene.
Alt arbeid i Hafslund skal baseres på konsernets verdier: «Åpen», «Ansvarlig» og «Nyskapende». Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner fungerer godt og gir verdifulle bidrag til utviklingen av konsernet.
Kjerneverdien «Åpen» betyr blant annet at det settes pris på forskjellighet og mangfold. Forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, legning, etnisitet, religion eller alder skal ikke forekomme under noen omstendigheter. Konsernet jobber langsiktig med mangfold og gjennomførte i 2023 en måling av konsernets modenhet på mangfold. Dette skal gjøre Hafslund i stand til å ta aktive grep og jobbe systematisk med mangfold i årene som kommer. Ambisjonen er å utvikle en organisasjonskultur som anerkjenner ulikheter som en styrke. Hafslund skal være en organisasjon som preges av høy grad av psykologisk trygghet som gjør at alle kan trives og få ut sitt potensial.
I 2023 var det 22 prosent kvinner i konsernet, denne prosentandelen er uforandret siden 2021. Kvinneandelen er 24 prosent i Hafslund Eco Vannkraft, 18 prosent i Hafslund Oslo Celsio og 48 prosent i Hafslund Vekst. Styret i Hafslund AS bestod per 31.12.2023 av tre kvinner og fem menn, mens konsernledelsen består av fire kvinner og tre menn.
Nye krav til rapportering gjennom Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) bidrar til å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Hafslunds redegjørelse for likestilling, i henhold til lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 26, er tilgjengelig på Mangfold og likestilling.
Redegjørelsesplikt i henhold til åpenhetsloven
Hafslund publiserte første redegjørelse for åpenhetsloven i 2023. En redegjørelse for 2024 vil bli offentliggjort på hafslund.no innen fristen 30. juni 2024. Mer informasjon om konsernets arbeid med åpenhetsloven finnes her og kan også leses i årsrapporten under delkapittelet «Menneskerettigheter».
Marked og rammevilkår
Kraftmarkedet i 2023
Etter den mest akutte fasen av energikrisen i 2022 har kraftmarkedet normalisert seg noe i 2023, med lavere priser og bedre tilgang på energi på kontinentet og i Norden. I historisk sammenheng er imidlertid prisene fortsatt på et høyt nivå. Energikrisen skyldtes i hovedsak bortfall av russisk gass, noe Europa har håndtert med import av LNG, redusert forbruk og mer fornybar kraft. I tillegg har kjernekraften i Frankrike prestert bedre i 2023 enn i 2022. Ved inngangen av varmesesongen vinteren 2023/2024 hadde Europa helt fulle gasslagre, men situasjonen er fortsatt følsom for små endringer siden det globale LNG-markedet er stramt.
Norge hadde relativt normal hydrologi i 2023 med små utslag i hydrologisk balanse og tilnærmet normalt tilsig i de forskjellige landsdelene. Ett unntak var ekstremværet «Hans», som ga svært mye nedbør, fulle magasiner og mye tvunget produksjon fra Hafslunds kraftverk på Østlandet og i vest (prisområdene NO1 og NO5) i august. Ekstremværet ga svært lave kraftpriser i disse områdene i en lengre periode. Hafslund produserte også på nullpriser utover høsten for å sikre plass i magasinene til høstregn og i tilfelle mer ekstremvær. I løpet av høsten og mot slutten av året normaliserte den hydrologiske balansen seg og prisene koblet seg nærmere på NO2 og kontinentet.
Prissikring
Hafslund har en kraftprissikringsstrategi med mål om å stabilisere inntekt og kontantstrøm, og utnytte markedsmuligheter. Konsernet gjennomfører løpende analyser for å prissikre salg av kraft, fortrinnsvis innenfor det nordiske kraftmarkedet. For å redusere risikoen sikrer konsernet produksjonsinntektene ved bruk av finansielle kraftkontrakter, kontrakter for fysisk levering av kraft til bedriftsmarkedet og ved bruk av langsiktige avtaler mot industribedrifter. Den sikrede andelen av produksjonen reguleres av rammer og retningslinjer for risikostyring og kraftsikring, og vil variere med forventningene til produksjonsvolum, vurdering av risiko og markedsmuligheter.
Høyprisbidraget, en ekstra skatt ved kraftpriser over 70 øre/kWh som ble innført høsten 2022, ble avviklet 1. oktober 2023. Høyprisbidraget medførte at vannkraftselskaper ved høye priser har hatt inntil 90 prosent marginalskatt på fysisk spotleveranse, mens resultat fra finansielle sikringskontrakter beskattes med 22 prosent. Denne asymmetrien har begrenset muligheten til å styre prisrisiko med finansielle kontrakter, og har gjort vannkraftselskaper mer avhengige av kontraktsformer som inngår i grunnrenteskattegrunnlaget. Dette gjelder kontrakter over syv år med kraftintensive industrier og fastpriskontrakter til annet næringsliv med varighet på tre, fem eller syv år. Fysiske kontrakter til næringslivet er et viktig satsingsområde for Hafslund. Etterspørselen etter lange industrikontrakter er imidlertid begrenset og markedet for fysiske kontrakter til næringslivet har gått ned. Konsernet har likevel gjennom 2023 vært en aktiv tilbyder av fysiske kontrakter og har solgt fastprisavtaler til en rekke bedrifter, både direkte og gjennom bedriftenes strømleverandører.
Det finansielle markedet er viktig for Hafslunds sikringsaktiviteter. Kraftbørsen for det nordiske finansielle markedet ble satt kraftig tilbake i 2022, men har gjennom høsten 2023 vist en positiv utvikling, selv om likviditeten fortsatt er svært lav sammenlignet med historiske nivåer.
Arbeid med rammevilkår
De siste årene har fornybar energiproduksjon vært høyt på den politiske dagsordenen, både som følge av ekstraordinært høye prisnivåer og det økende presset for å lykkes med energiomstilling og å nå vedtatte klimamål. Knappheten på fornybar energi berører vanskelige problemstillinger som involverer alt fra nasjonal og regional sikkerhet, påvirkning på klima og miljø, og samfunnets totaløkonomi.
Norge har et effektivt kraftsystem med relativt høy grad av fleksibilitet og god tilgang til nye fornybarressurser. Likevel viser analyser gjennomført i 2023 fra Statnett at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i siste halvdel av 2020-årene på grunn av at forbruksøkningen overstiger ny produksjon. Rammebetingelsene og konsesjonssystemet for nye utbygginger er svært viktig for at Norge skal lykkes med å øke produksjonen av fornybar energi og legge til rette for fremveksten av ny grønn industri i Norge. Utviklingen av ny kapasitet innen økt fornybar energi og kraftinfrastruktur går ikke raskt nok og konsesjonsprosesser og rammevilkår kan legge bedre til rette for energiomstilling enn det som er tilfelle i dag. Hafslund har i 2023 arbeidet med rammevilkår innenfor følgende temaer:
Tilrettelegging for utvikling av vannkraft og verdifull reguleringskapasitet
I perioden 2018-2022 har Hafslund deltatt i utbygging av til sammen 1 TWh ny vannkraft. Potensialet for større vannkraftprosjekter er begrenset med gjeldende rammevilkår. Den økte grunnrentebeskatningen som ble innført i 2022 øker skattebelastningen også når kraftprisene er lave, og vil påvirke investeringstakten i ny vannkraft. Hafslund har forståelse for at den norske stat ønsker å skattlegge kraftnæringen mer i tider med høye overskudd, men innretningen på nye skatter er avgjørende for kraftbransjens evne til å finansiere ny fornybar kraftutbygging og hvilke typer prosjekter som blir lønnsomme. Det var viktig at ekstraskatten på kraftpriser over 70 øre/kWh ble avviklet med virkning fra 1. oktober 2023, da denne skatten var særlig hemmende for optimal energidisponering, prissikring og effektinvesteringer. Behovet for effektkapasitet og reguleringsevne vil øke i årene fremover fordi en større andel av energien vil komme fra ikke-regulerbare kilder som sol og vind. Å tilrettelegge for investeringer i vannkraft og effekt i dag kan være avgjørende for et godt og velfungerende kraftsystem i fremtiden.
Tilrettelegging for en storstilt og industriutviklende havvindnæring
Norge har enorme havvindressurser, og regjeringens ambisjoner for utdeling av havvindkonesesjoner innen 2040 er viktige. Tydelige ambisjoner og understøttende rammevilkår er helt avgjørende for storstilt, industriutviklende og lønnsom utnyttelse av vindressursene til havs. Hafslund ønsker å bidra til å utvikle norsk havvind og har som mål selv å bli en betydelig aktør. Hafslund er en del av partnerskapet Blåvinge, som forbereder søknader om konsesjoner for havvindutbygging i Nordsjøen. Selskapet jobber hardt for å levere et konkurransedyktig bud på Utsira Nord. I 2023 besluttet Blåvinge å ikke søke om pre-kvalifisering på Sørlige Nordsjø II som følge av økte kostnader, og at de fastsatte økonomiske rammebetingelser ga for svak lønnsomhet i prosjektet. Partnerskapet har bidratt i høringsprosesser med innspill til hvordan konsesjonstildelingen på de første feltene i Nordsjøen kan innrettes på en måte som bidrar til en langsiktig og bærekraftig utvikling av Norges havvindnæring.
Tilrettelegging for videreutvikling av vannbåren varme og kjøling i Oslo
Fjernvarme/-kjøling kan i stor grad dekke oppvarmings- og kjølebehov i byer og tettsteder og avlaste kraftsystem og kraftnett. Spesielt viktig er termiske energisystemer som kan utnytte det store volumet av overskuddsvarme som genereres i samfunnet, fra avfallsforbrenning, kloakk og ikke minst ny industri som datasentre og hydrogenproduksjon.
I Oslo produseres det fjernvarme på til sammen 2 TWh, tilsvarende 28 prosent av oppvarmingsbehovet i hovedstaden, men det er et potensial for å bygge ut betydelig mer kapasitet. Nye investeringer i fjernvarme vil kreve endring av sentrale rammevilkår og reguleringer for fjernvarmen, som har fått vilkår som har gitt redusert lønnsomhet i de siste årene. Fjernvarmetariffen er regulert til å følge strømprisen. Prisen på strøm til forbrukerne har de siste årene vært regulert av strømstøtten. Selskapene som selger strøm til forbrukere har fått strømstøtteutbetaling fra staten for å sikre lønnsomhet i selskapene når inntektene begrenses av strømstøttenivået. Fjernvarmebransjen har ikke fått tilsvarende støtte, og dette har resultert i et betydelig bortfall av inntekter for fjernvarmebransjen som har måttet finansiere strømstøtte til forbrukerne på egenhånd. I tillegg har også økningen i forbrenningsavgiften på over 85 prosent i statsbudsjettet for 2024 dramatisk innvirkning for lønnsomheten til fjernvarme generert fra avfallsforbrenning.
I 2022 initierte NVE et arbeid for å vurdere ny prisregulering for fjernvarme. Det er viktig at prisreguleringen av fjernvarme både ivaretar kundenes behov og gir insentiver til effektiv drift og nødvendige investeringer i fjernvarme for avlasting av det øvrige energisystemet.
Et annet avgjørende rammevilkår for å stimulere til økt bruk av fjernvarme er at energimerkeordningen endres, slik at den likestiller miljøkarakterer for levert energi (strøm og fjernvarme) med såkalt bygginterne løsninger som varmepumper og solenergi. Videre er det behov for endringer i byggteknisk forskrift som bør stille strengere krav til bruk av vannbåren varme i bygg. Det vil legge til rette for fleksible oppvarmingsløsninger over tid.
Konvertering av bygg med elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming vil medføre investeringer. Imidlertid vil konverteringen gi betydelig avlasting av kraftnettet, noe som er særlig presserende i kraftprisområde NO1 der det er kunngjort at det er fullt i kraftnettet frem til 2030-2035. Støtte til konvertering kan være avgjørende for å muliggjøre avlasting av nettet og frigjøre høyverdig energi til annet forbruk enn oppvarming, som for eksempel elektrifisering av fossilbasert industri.
Tilrettelegging for mer stabile og forutsigbare strømavtaler til sluttbrukere
Strømprisnivået har vært krevende for husholdninger og bedrifter de siste tre årene. Hafslund argumenterte for at grunnrentebeskatning av fastprisavtaler skulle beregnes av fastpris i henhold til avtalen og ikke til spotpris. Gjennomslag for dette har gjort det mulig for Hafslund å lansere fastprisavtaler som vil gi forutsigbare kraftpriser til et større spekter av bedrifter.
Sikre balansert vurdering av miljøhensyn
Hafslund er opptatt av at naturinngrep skal gjøres så skånsomt som mulig. Vannkraft er underlagt konsesjonsvilkår med krav til vannføring i elver og vannstand i magasiner. Vilkårsrevisjon er en myndighetsstyrt prosess der hensikten er å vurdere om vilkårene bør justeres. I slike saker foreslår Hafslund kunnskapsbaserte miljøforbedrende tiltak som gir lave negative konsekvenser for kraftproduksjonen.
Økt elektrifisering og reindustrialisering av samfunnet
Med nye utbygginger av vannkraft, vind, sol og nett, vil et fortsatt høyt kraftoverskudd berede grunnen for økt elektrifisering av samfunnet. Utvikling av ny kapasitet innen økt fornybar energi og kraftinfrastruktur er for lav, og bygger ikke godt nok opp under samfunnets fremtidige behov. Elektrifisering av transport, olje og gass, bygg og anlegg og eksisterende og ny industri er, i tillegg til mer effektiv energibruk, helt nødvendig for at Norge skal kunne lykkes med grønn omstilling. Hafslund arbeider aktivt for at myndighetene skal legge til rette for verdiskapende elektrifisering, og deltar i brede næringspolitiske samarbeid.
Resultat, kontantstrøm, balanse og kapitalforhold
Tall for 2022 er oppgitt i parentes med mindre annet er angitt.
Resultat og resultatdrivere 2023
Hafslund fikk i 2023 et resultat etter skatt på 5 153 millioner kroner (4 344 millioner kroner), som er en økning på 809 millioner kroner fra 2022. Høy produksjon, høye kraftpriser og stabil drift bidrar til et godt resultat. Driftsresultatet ble i 2023 13 862 millioner kroner, mot 19 340 millioner kroner i 2022. Det reduserte driftsresultatet skyldes i hovedsak lavere kraftpriser sammenlignet med ekstremåret 2022.
For Hafslund er kraftprisen avgjørende for resultatutviklingen. Gjennomsnittlig kraftpris for NO1 har vært om lag én tredjedel av hva kraftprisen var i 2022, selv om kraftprisene fortsatt er høye i et historisk perspektiv. Fremtidsprisene på kraft har også blitt redusert. Dette har imidlertid gitt en positiv resultateffekt fra verdiendringer på finansielle kraftsikringer. Oppnådd kraftpris på 73 øre per kWh er ned 77 øre per kWh fra fjoråret. Oppnådd kraftpris er i tillegg til salg i spotmarkedet påvirket av kraftsalg til industri og næringsliv til fastpriser, realisert resultat fra finansiell kraftsikring, og salg av konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser.
Reduserte kraftpriser tar driftsresultatet betydelig ned i 2023 i forhold til 2022, selv om kraftproduksjonen har vært god, 18,5 TWh i 2023 mot 13,8 TWh i 2022. Vannkraftproduksjonen i 2023 var hele 34 prosent høyere enn i 2022 og fem prosent høyere enn normalproduksjon. Norge hadde relativt normal hydrologi i 2023, med unntak av ekstremværet «Hans», som ga svært mye nedbør, fulle magasiner og mye tvunget produksjon fra Hafslunds kraftverk på sensommeren. Prisene i denne perioden var imidlertid svært lave, og den høye produksjonen gjenspeiles derfor i liten grad i resultatet.
Driftskostnadene på 5 432 millioner kroner er en økning fra 3 404 millioner kroner i 2022. Økningen kommer i hovedsak grunnet helårseffekten av Hafslund Oslo Celsio, som for 2022 kun påvirket resultatet fra overtakelsen i mai. I tillegg bidrar flere ansatte og generell prisvekst også til kostnadsøkning fra 2022 til 2023.
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet ble 595 millioner kroner (716 millioner kroner) i 2023. Resultatet fra eierskapet i Eidsiva Energi ble 692 millioner kroner (520 millioner kroner). Økningen i resultatbidraget fra Eidsiva Energi kommer som følge av bedret resultat i nettvirksomheten og skyldes hovedsakelig reduserte tariffer fra Statnett i tillegg til redusert nettap som følge av lavere kraftpriser.
Netto finansposter ble -230 millioner kroner (-462 millioner kroner). Endringen mot fjoråret skyldes utvikling i renter og valutakurs. Høyere renter og bankinnskudd gjennom året økte renteinntektene, som sammen med valutagevinster mer enn oppveide for økte rentekostnader på konsernets eksternfinansiering.
Skattekostnaden på 8 478 millioner kroner (14 535 millioner kroner) tilsvarer en effektiv skattesats på 65 prosent (80 prosent) av resultat før skatt, justert for resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Den høye skattesatsen må ses i sammenheng med særbeskatningen for vannkraftvirksomhet med 45 prosent grunnrenteskatt og høyprisbidrag på 23 prosent ved kraftpriser over 70 øre per kWh frem til 1. oktober 2023, i tillegg til alminnelig selskapsskatt på 22 prosent.
Underliggende resultat etter skatt (resultat etter skatt eksklusive verdiendringer og andre engangsforhold) ble 4 085 millioner kroner (4 817 millioner kroner). Avkastning på bokført egenkapital (ROE) var 11,0 prosent (10,2 prosent) i 2023.
Kontantstrøm
Hafslund hadde en netto kontantstrøm fra driften på 2 536 millioner kroner (11 773 millioner kroner) i 2023, etter betaling av etterskuddsskatt for 2022 på 13 838 millioner kroner (4 701 millioner kroner). Kontantstrømmer fra driften før skatt i 2023 på 16 373 millioner kroner var på samme nivå som i 2022 (16 474 millioner kroner). Skatt for 2023 på 7 365 millioner kroner skal betales i 2024.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var i 2023 på 368 millioner kroner (-2 447 millioner kroner). 2023 var et år uten større transaksjoner, men høye utbytter fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet, herunder Eidsiva Energi, på 1 196 millioner kroner (450 millioner kroner). Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var på -6 085 millioner kroner (-2 729 millioner kroner). Utbetalt utbytte til Oslo kommune og minoritetseiere var 3 072 millioner kroner (3 033 millioner kroner). I perioden har konsernet økt ekstern rentebærende gjeld med 2 073 millioner kroner (3 380 millioner kroner), samt nedbetalt rentebærende gjeld med 4 736 millioner kroner (2 553 millioner kroner), hvorav 1 917 millioner kroner var et ansvarlig lån fra Eidsiva Energi til selskapet Hafslund Eco Vannkraft Innlandet AS.
Balanse, finansiering og kapitalforhold
Hafslund hadde ved utgangen av 2023 totale eiendeler på 91 milliarder kroner (97 milliarder kroner) og engasjert kapital på 64 milliarder kroner (66 milliarder kroner). Konsernet hadde netto rentebærende gjeld inkludert ansvarlige lån på 9,6 milliarder kroner (9,5 milliarder kroner). Brutto rentebærende gjeld var 2,6 milliarder kroner lavere i 2023 mot 2022, mens bankinnskudd og andre rentebærende fordringer var 2,7 milliarder kroner lavere. Gjennomsnittlig kupongrente for låneporteføljen eksklusive ansvarlige lån var 4,8 prosent og gjennomsnittlig tid til forfall fem år. Utestående ansvarlige lån var 5,4 milliarder kroner (7,3 milliarder kroner) ved utgangen av 2023.
Hafslund har en solid finansieringsstruktur med langsiktige, kommitterte trekkfasiliteter og likviditet til å dekke minimum tolv måneders låneforfall. Ved utgangen av 2023 hadde konsernet ubenyttede trekkfasiliteter på 3,5 milliarder kroner (inklusive kassekreditt på 1 milliarder kroner). Av konsernets kassekreditt på 50 millioner euro til å dekke daglige markedsoppgjør på Nasdaq OMX var 47 millioner euro ubenyttet ved utgangen av 2023. Konsernet har låneavtaler uten krav til finansielle nøkkeltall (covenants). Konsernet har i løpet av 2023 utstedt to nye, grønne obligasjonslån, hver på 500 millioner kroner med henholdsvis fem og seks års løpetid.
Scope Ratings oppjusterte i 2023 Hafslunds rating fra BBB+ med positive utsikter til A- med positive utsikter. Oppjusteringen reflekterer konsernets sterke finansielle stilling.
Resultat Vannkraft
Forretningsområdet Vannkraft hadde i 2023 driftsinntekter på 15 599 millioner kroner (20 534 millioner kroner). Driftsresultat (EBIT) på 13 317 millioner kroner (18 743 millioner kroner) er en reduksjon på 5 426 millioner kroner fra fjoråret. Reduksjon i driftsinntekter og driftsresultat skyldes i hovedsak lavere kraftpriser i Sør-Norge, til tross for høy produksjon og økt resultat fra sikringsaktivitet.
Oppnådd kraftpris ble halvert fra 2022 til 2023 og bidro isolert sett med 10 771 millioner kroner i redusert driftsresultat. Oppnådd kraftpris var i 2023 én prosent lavere enn snitt spotprisene i vannkraftvirksomhetens produksjonsområder. Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier var 794 millioner kroner (215 millioner kroner). Driftsresultatet inkluderer en verdijustering på kraft- og valutaderivater på 1 224 millioner kroner (-431 millioner kroner), samt en verdijustering av forpliktelser knyttet til erstatninger/gratiskraft på 95 millioner kroner (-8 millioner kroner). Effektene knytter seg hovedsakelig til finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Justert for dette var underliggende driftsresultat 11 998 millioner kroner, ned 7 184 millioner kroner fra fjoråret.
Kraftproduksjonen på 18,5 TWh i 2023 var 4,7 TWh høyere enn i 2022 og 0,8 TWh høyere enn normalproduksjonen. Høyere kraftproduksjon bidro isolert sett til 3 469 millioner kroner i økt driftsresultat i forhold til 2022. Hendelsen ved Braskereidfoss i august som følge av uværet «Hans» har medført at kraftverket er midlertidig satt ut av drift som følge av dambrudd og vanninntrenging i de to kraftstasjonene. Foreløpige vurderinger er at kraftverket tidligst kan være i drift i løpet av 2026. Braskereidfoss har en årlig normalproduksjon på 170 GWh, i underkant av én prosent av vannkraftvirksomhetens årlige normalproduksjon. Utover hendelsen i Braskereidfoss har det vært god drift og ressursdisponering, samt høy tilgjengelighet på kraftanleggene gjennom året.
Driftskostnader inkludert av- og nedskrivninger var 2 292 millioner kroner i 2023, en økning på 20 prosent fra 2022. Økning på 15 prosent i mindre påvirkbare kostnader som overføringskostnader, eiendomsskatt og erstatninger, samt nedskrivninger knyttet til Braskereidfoss kraftverk bidrar til dette, selv om flere ansatte og generell prisvekst også bidrar til økningen. I forbindelse med dambruddet og vanninntrengning i Braskereidfoss kraftverk er det gjennomført nedskrivninger av balanseførte verdier på 130 millioner kroner, samt kostnadsført 20 millioner kroner i oppryddings-/saneringskostnader.
Resultat Fjernvarme og kjøling
2023 har vært et spesielt krevende år for fjernvarmevirksomheten. Salgsvolumet har vært høyt med 1,8 TWh, likevel endte resultat etter skatt på -62 millioner kroner i 2023. Rammevilkår, prisøkning på brensler og ekstraordinære kostnader har påvirket resultatet negativt.
Forretningsområdet hadde samlede driftsinntekter på 3 072 millioner kroner, primært knyttet til fjernvarmeinntekter*. Til tross for høyt salgsvolum (11 prosent høyere sammenlignet med 2022) var inntektene fra underliggende drift ikke tilsvarende høye. Fjernvarmeprisen følger strømprisen, som har vært betydelig lavere i 2023 enn i 2022. Fjernvarmeprisene er også begrenset av strømstøtteordningen, men i motsetning til strømselskaper har fjernvarmeaktørene ikke fått kompensasjon fra staten for inntektstapet dette har medført. I vintermånedene er prisen på innsatsfaktorene vesentlig høyere enn inntektstaket satt av strømstøtten og dette har alene redusert inntektene med 227 millioner kroner i 2023.
Driftskostnadene ble i 2023 på 2 287 millioner kroner og er påvirket av høye brenselspriser. Faste kostnader var samtidig høyere enn normalt som følge av reorganisering og ny IT-infrastruktur, økte vedlikeholdskostnader og kostnadsføringer knyttet til karbonfangstprosjektet. Sistnevnte gjelder pågående tiltak for å redusere kostnadene og sikre et lønnsomt prosjekt.
Det ble i 2023 gjort nedskrivninger av balanseførte verdier knyttet til karbonfangstprosjektet og prosjektet «Klemetsrud – Linje 4» på til sammen 188 millioner kroner. Driftsresultat (EBIT) ble 190 millioner kroner.
*Driftsinntektene inneholder også «Annen gevinst/tap» som med 307 millioner kroner er betydelig. Store deler av denne gevinsten gjelder korreksjon av sikringsbokføring fra 2022 og er ikke et resultat av underliggende drift. For nærmere omtale, se note 5.6 i konsernregnskapet
Resultat Vekst
Hafslund Vekst hadde driftsinntekter på 15 millioner kroner i 2023 (5 millioner kroner). Økningen skyldes blant annet økt tjenestesalg fra Hafslund Rådgivning.
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet ble 599 millioner kroner (588 millioner kroner), og påvirkes i hovedsak av et positivt bidrag fra Eidsiva Energi på 692 millioner kroner (520 millioner kroner). Økningen i resultatbidraget fra Eidsiva Energi kommer som følge av økt resultat i nettvirksomheten, og skyldes hovedsakelig reduserte tariffer fra Statnett i tillegg til redusert nettap som følge av lavere kraftpriser.
Resultat fra tilknyttede selskap er negativt påvirket av nedskrivninger. Stenkalles Group eier konsesjon for utbygging av vindpark på innsjøen Vänern i Sverige. Grunnet krevende prosjektlønnsomhet og høye kostnader, er det foretatt nedskrivninger knyttet til Stenkalles Group med samlet regnskapsmessig effekt for konsernet på 97 millioner kroner. Videre er vekstforventningene for Volte AS nedjustert, og tidligere identifiserte merverdier er i den forbindelse nedskrevet.
Driftskostnadene ble på 144 millioner kroner (41 millioner kroner) hvor økningen i stor grad forklares av økt aktivitet og en økning fra om lag 30 til 50 ansatte gjennom året. Samlede finanskostnader utgjorde 338 millioner kroner (240 millioner kroner) og består i all hovedsak av renter på internlån mot morselskapet. Driftsresultat (EBIT) i Hafslund Vekst ble i 2023 470 millioner kroner (552 millioner kroner), og resultat etter skatt på 218 millioner kroner (372 millioner kroner).
Resultat øvrig virksomhet
Øvrig virksomhet består av morselskapet Hafslund AS, inkludert forvaltningen av Hafslund Hovedgård og konsernelimineringer.
Driftsresultat (EBIT) fra øvrig virksomhet var -115 millioner kroner (-117 millioner kroner) i 2023.
Risikostyring
Hafslund er eksponert for risiko på en rekke områder. De mest sentrale er av finansiell, regulatorisk, operasjonell og omdømmemessig art. Risikostyring er en integrert del av forretningsvirksomheten og er innrettet for å sikre oppnåelsen av strategiske, operative og finansielle mål. Hafslund har etablerte retningslinjer og rammer for styring av risiko.
Konsernets samlede risiko følges løpende og vurderes særskilt av risiko- og revisjonsutvalget og styret, som del av årshjulet og ved større endringer. Konsernets risikoarbeid ses i sammenheng med strategi- og bærekraftarbeidet og den finansielle strukturen. Formålet med risikostyring er å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet, utviklingsplaner og utbyttemål. Konsernets risikobilde er i 2023 særlig preget av usikkerhet knyttet til rammevilkår, store bevegelser i kraftpriser og påvirkningen klimaendringer har på konsernets kjernevirksomhet.
Finansiell risiko: markedsrisiko
Hafslund er gjennom vannkraftvirksomheten og fjernvarmevirksomheten eksponert for bevegelser i markedspriser. Konsernet styrer risiko blant annet gjennom aktiv deltakelse i ulike markeder. All krafthandel er underlagt rammer og følges opp med rapportering til konsernledelsen og til styret. Innenfor disse rammene prissikres deler av fremtidig eksponering. Konsernets krafthandelsenhet tar også aktivt posisjoner i markedet. Konsernets agering justeres blant annet i henhold til oppfatning av fremtidige priser, egen produksjonsevne og regulatoriske forhold.
Hafslund har store inntekter i euro gjennom eierskapet i Hafslund Eco Vannkraft AS og konsernet deltar aktivt i energimarkeder der handel foregår i ulike valutaer. Inntjening i utenlandsk valuta veksles fortløpende til norske kroner. Konsernets kostnader er i hovedsak i norske kroner.
Hafslund kan inngå låneavtaler og andre avtaler i utenlandsk valuta. Alle langsiktige lån i utenlandsk valuta er valutasikret, samtidig som deler av prissikret energivolum valutasikres. Konsernet er eksponert for renterisiko på rentebærende lån og styrer renterisiko blant annet ved å utnytte den naturlige rentesikringen mellom renteelementet i friinntekten i vannkraftvirksomheten og renter på lånesiden.
Utover driften er Hafslund særlig eksponert for renterisiko på lån, der renteendringer vil ha innvirkning på konsernets finansieringskostnader. Hafslund er i hovedsak eksponert for renterisiko gjennom sine finansieringsaktiviteter i norske kroner og utenlandsk valuta. Konsernets driftsinntekter og kontantstrøm fra operasjonell virksomhet er også til en viss grad følsom for renteendringer.
Finansiell risiko: kreditt- og motpartsrisiko
Hafslund pådrar seg kreditt- og motpartsrisiko, hovedsakelig ved salg av fjernvarme, i finansiell og fysisk krafthandel, og i forbindelse med finansieringsaktiviteter. For fjernvarmevirksomheten er hovedtyngden av debitorer offentlige institusjoner, bedrifter og private som kjøper fjernvarme. En betydelig andel av vannkraftproduksjonen selges i spotmarkedet med løpende oppgjør. Ved inngåelse av lengre fysiske og finansielle kontrakter håndteres motpartsrisiko, blant annet ved bruk av clearing, garantier og oppgjørsmekanismer. Eksponering knyttet til kontraktsmotparter overvåkes og vurderes løpende. Risiko begrenses og styres i henhold til konsernets fastsatte rammeverk med blant annet definerte grenser for godkjente motparters kredittverdighet, samt ved å spre eksponeringen på flere motparter. Historisk har konsernet hatt lave tap på fordringer.
Finansiell risiko: likviditetsrisiko
Konsernets kontantstrømmer varierer blant annet med svingninger i kraftpriser, kapitalkrav ved kraftsikring, sesongsvingninger i egen produksjon, investeringsnivå og låneforfall. Likviditetsrisiko håndteres ved å ha tilstrekkelig med likvide midler til enhver tid, slik at konsernet kan innfri alle finansielle forpliktelser ved forfall, også ved ekstraordinære hendelser, uten å risikere uakseptable tap eller svekket omdømme. Analyser av forventede inn- og utbetalinger gjøres løpende, og likviditetsrisikoen minimeres ved gjennomføring av kort- og langsiktige låneopptak. Hafslund har etablert langsiktige, kommitterte trekkrettigheter som sikrer tilgang på likviditet.
Regulatorisk risiko
Hafslund påvirkes av endringer i rammebetingelser innenfor en rekke områder. Regulatoriske og lovmessige endringer med umiddelbar eller tilbakevirkende virkning kan ha stor innvirkning på finansielle resultater og annen måloppnåelse. Dette inkluderer, som nevnt i kapittelet «Marked og rammevilkår», endringer i skatte- eller avgiftsnivåer og nye eller endrede energimarkedsreguleringer, som kan påvirke flere av konsernets forretningsområder. Eidsiva Energi, hvor Hafslund eier 50 prosent, er også særlig eksponert for regulatorisk risiko innen nett- og bredbåndsvirksomhet.
Regulatorisk risiko følges tett gjennom kontinuerlig arbeid med rammevilkår. Konsernet vektlegger risiko knyttet til langsiktige rammebetingelser i alle større investeringsbeslutninger.
Konkurransedyktigheten til fjernvarme er svært avhengig av regulatoriske forhold, både relatert til fjernvarmesalg og til forbrenning av avfall og andre innsatsfaktorer i fjernvarmeproduksjonen. Endringer i regulatoriske betingelser kan også potensielt være begrensende på kraftproduksjonen. For konsernets fleksible vannkraftproduksjon er også markedsreguleringen i de fysiske og finansielle kraftmarkedene særlig viktig.
Operasjonell risiko
Hafslund er eksponert for operasjonell risiko i hele verdikjeden. Den operasjonelle risikoen er størst innenfor løpende driftsaktiviteter og prosjektgjennomføring. Ansvaret for den daglige risikostyringen ligger i linjen. Driftsområdene håndterer operasjonell risiko gjennom blant annet systematisk vedlikehold, detaljerte prosedyrer for aktiviteter, kontroller og beredskapsplaner. Konsernets infrastruktur er utsatt for fysisk risiko som følge av klimaendringer, både akutt i form av mer ekstremvær, men også kronisk i form av påvirkningen temperaturendringer har for energiproduksjonen i datterselskapene og påvirkning på kritiske verdikjeder. Konsernet har forsikringsavtaler, som blant annet er knyttet til skader på egne produksjonsanlegg og annen eiendom. Det er inngått ansvarsforsikringsavtaler, inkludert damansvarsforsikring, som dekker skader på tredjeperson og tredjepersons eiendom. Konsernet har også forsikringer knyttet til tapt kraftproduksjon ved avbrudd.
Risiko knyttet til forsyningssikkerhet står sentralt og cybersikkerhet er et fokusområde som følges tett. Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen har gitt et forsterket cybertrusselbilde, og konsernet har måttet tilpasse seg den nye geopolitiske cyber-situasjonen. Hafslund følger løpende råd og anbefalinger gitt fra myndigheter og tilsyn, og deltar både i KraftCERT og Forum for Informasjonssikkerhet i Kraftforsyningen (FSK). KraftCERT og FSK er kompetansemiljøer innen cybersikkerhet i kraftbransjen som bistår medlemmer med råd og håndtering av sikkerhetstruende cyberhendelser. Konsernet har ikke opplevd cyberhendelser som har gitt alvorlige konsekvenser i 2023.
Hafslund har etablerte systemer for registrering og rapportering av kritikkverdige forhold, uønskede hendelser, skader og forbedringstiltak. Det gjennomføres løpende analyser med sikte på å vurdere risiko, forebygge og iverksette tiltak ved behov.
Internkontroll
Internkontroll er en sentral del av risikostyringen i Hafslund. Konsernet har interne funksjoner for risikooppfølging og for etterlevelse av lover og regler. Konsernet har også en uavhengig internrevisjonsfunksjon, som skal bidra til kontinuerlig forbedring og økt måloppnåelse gjennom uavhengige vurderinger og råd om internkontroll og risikostyring. Alle selskapene i konsernet er underlagt lovgivning, regelverk, regulatoriske krav og interne retningslinjer. Det arbeides løpende med å håndtere risiko for manglende etterlevelse av lover og regler. Arbeidet utføres i linjen med støtte fra fagfunksjoner. Interne bevisstgjøringsprogrammer benyttes for å styrke kunnskapen og sikre etterlevelsen innenfor fokusområder.
Konsernet har etablerte rutiner for gjennomføring av finansiell rapportering på tvers av konsernet. Kontroller er i særskilt grad rettet mot områder som vurderes å ha størst risiko for feil i regnskapet. Hafslund skal være en ansvarlig aktør innenfor alle deler av virksomheten, og skal sikre etterlevelse gjennom å identifisere risiko og gjennomføre risikoreduserende tiltak.
Eierstyring
Avtaler med nærstående
Ansvarlige lån fra CCS Finansiering AS
Hafslund AS har tre ansvarlige lån med utestående lånebeløp på henholdsvis 2 347, 1 000 og 2 075 millioner kroner fra CCS Finansiering AS, et selskap eid 100 prosent av Oslo kommune. Det sistnevnte lånet ble etablert i forbindelse med Celsio-transaksjonen. Lånene ble overført fra Oslo kommune til CCS Finansiering AS 15. desember 2022. Alle lånene er avdragsfrie og har en klausul om at dersom årsresultatet for konsernet viser underskudd etter belastede renter, skal renten reduseres enten med underskuddet eller til null. Reduksjonen er endelig og rentebeløpet skal ikke betales på et senere tidspunkt. For nærmere omtale se note 9.1 i konsernregnskapet.
CCS Finansiering AS’ preferanseaksjer
CCS Finansering AS har per 31.12.2023 skutt inn 189,7 millioner kroner som preferansekapital i Hafslund Oslo Celsio. Preferanseaksjene har rett til en andel av eventuell meravkastning i CCS-prosjektet frem til 2051, men gir ikke stemmerett, rett til ordinært utbytte eller andre økonomiske fordeler.
Konsernet har regnskapsmessig klassifisert preferanseaksjene som gjeld og vil klassifisere fremtidige innskudd av preferansekapital tilsvarende. For nærmere omtale se note 9.1 i konsernregnskapet.
Eier
Oslo kommune eier 100 prosent av aksjene i morselskapet Hafslund AS. Styret har vedtatt prinsipper for eierstyring og selskapsledelse basert på kravene gitt i Norsk anbefaling – eierstyring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 (NUES-anbefalingen) og Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper. Prinsippene skal støtte opp om eiers resultatmål og bidra til langsiktig verdiskaping, samt sikre eiers og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. Hafslunds redegjørelse for etterlevelse av NUES-anbefalingen, og redegjørelse om foretaksstyring i henhold til regnskapsloven § 3-3b, er tilgjengelig på Hafslunds nettsider under «Corporate Governance».
Styrets arbeid
Hafslunds styre består av åtte medlemmer, hvorav tre er valgt av de ansatte. Det er i dag tre kvinnelige og fem mannlige styremedlemmer. I 2023 var det flere endringer i styresammensetningen og deler av året hadde styret ni styremedlemmer. På generalforsamlingen i april ble Jarle Roth og Maria Tallaksen valgt inn i styret, mens Bente Sollid Storehaug trådte ut av styret. I november gikk Alexandra Bech Gjørv av som styreleder og Bård Vegar Solhjell ble konstituert som fungerende styreleder for konsernet. Høsten 2023 ble det også gjennomført valg for ansattrepresentanter til styret der Halvor Halvorsen, Håkon Rustad og Hilde Veum-Wahlberg ble valgt innsatt fra 1. januar 2024. Håkon Rustad, Vegar Kjos Andersen og Ingvild Marie Rikoll Solberg har sittet som ansattvalgte styremedlemmer gjennom 2022 og 2023.
Styret i Hafslund arbeider i henhold til vedtatt styreinstruks. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen. Styrets kompensasjons- og organisasjonsutvalg forbereder styrets saker for vurdering og vedtak om kompensasjon og organisasjon, og i 2023 bestod kompensasjonsutvalget av Alexandra Bech Gjørv (leder), Bård Vegar Solhjell, Bente Sollid Storehaug (frem til april), Jarle Roth (fra og med april) og Håkon Rustad. For informasjon om godtgjørelse til ledende ansatte og styremedlemmer, og styrets erklæring og fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, vises det til note 7.1 Godtgjørelse til ledende ansatte og styremedlemmer. Styrets risiko- og revisjonsutvalg støtter styrets arbeid med vurdering av risiko, regnskapsavleggelse og internkontroll. Risiko- og revisjonsutvalget vil også støtte styrets oppfølging av bærekraftrapportering, et område som øker i omfang. Utvalget består av Bjørn Erik Næss (leder), Mari Thjømøe og Maria Tallaksen. Risiko- og revisjonsutvalget tilfredsstiller kravet om at minst ett medlem skal være uavhengig av konsernets virksomhet og ha kvalifikasjon innen regnskap eller revisjon. De enkelte styremedlemmers erfaring og kompetanse er beskrevet i omtalen av styret.
Styret avholdt åtte ordinære styremøter i 2023, to ekstraordinære styremøter og fire styresaker på e-post. Styret har gjennom fjoråret jobbet særlig med havvind, karbonfangstprosjektet på Klemetsrud, transaksjoner, rammevilkår, videreutvikling av strategi og muligheter for ytterligere vekst. Organisasjonsarbeid, risiko og bærekraft var også sentrale temaer i styrebehandlingen. Styrets arbeid skal bidra til å sikre utvikling av konsernet til det beste for eiere, ansatte og øvrige interessenter.
Som del av konsernets forsikringer er det tegnet forsikringer for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner, med samlet forsikringssum på 200 millioner kroner.
Morselskapet Hafslund AS
Morselskapet Hafslund AS omfatter konsernledelsen og konsern- og støttefunksjoner. Konsernets gjeld er hovedsakelig plassert i morselskapet. Selskapets inntekter består i hovedsak av renteinntekter og mottatt utbytte. Hafslund AS hadde et driftsresultat (EBIT) på -115 millioner kroner (-89 millioner kroner) i 2023, og netto finansposter på 2 743 millioner kroner (2 089 millioner kroner). Årsresultatet for 2023 ble 2 495 millioner kroner (2 072 millioner kroner).
Utbytte og disponering av resultat
Utbytte fastsettes årlig i dialog med eier og på en slik måte at konsernets kapitalbehov og kredittkvalitet ivaretas. Styret har gjennom året fortløpende vurdert konsernets markeds- og driftsforhold, egenkapital- og likviditetssituasjon og utbyttekapasitet. På bakgrunn av dette besluttet styret i august 2023 å foreslå et tilleggsutbytte på 600 millioner kroner, slik at totalt utbytte for regnskapsåret 2022 fra Hafslund til Oslo kommune ble på 2 100 millioner kroner. God produksjon, stabilisering i kraftmarkedet og dermed redusert resultatrisiko første halvår 2023 la grunnlag for tilleggsutbytte.
For 2023 har styret besluttet å foreslå et utbytte for regnskapsåret 2023 på 2 600 millioner kroner hvorav
1 600 millioner kroner representerer et langsiktig robust utbyttenivå og 1 000 millioner kroner reflekterer svært sterke resultater i 2023. Dette behandles i ordinær generalforsamling. Utbyttenivået reflekterer konsernets egenkapitalsituasjon, likviditet og fremtidsutsikter.
Styret foreslår følgende disponering av Hafslund AS’ årsresultat:
| Årsresultat i selskapsregnskapet til Hafslund AS | 2 495 millioner kroner | ||
|---|---|---|---|
| DISPONERINGER: | |||
| Avsatt utbytte fra Hafslund AS til Oslo kommune | 2 600 millioner kroner | ||
| Til/fra annen egenkapital | -105 millioner kroner |
Forutsetningen om fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens krav bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.
Hendelser etter balansedagen
Skygard er et partnerskap mellom Hafslund (31,7 prosent), Telenor (31,7 prosent), HitecVision (31,7 prosent) og Analysys Mason Nordic (5 prosent). I løpet av første kvartal 2024 fattet partene positiv investeringsbeslutning for bygging av datasenter i Hovinbyen i Oslo. Samlet investering er estimert til 2,4 milliarder kroner og første datasenter skal stå ferdig i 2025.
CCS Finansiering AS skjøt i februar 2024 inn preferansekapital på 114 millioner kroner i Hafslund Oslo Celsio. Kapitalinnskuddet presenteres regnskapsmessig som gjeld i konsernet, jf. Note 4.1 Andre forpliktelser.
Ved regnskapsavleggelsen foreligger det ingen vesentlige, kjente hendelser etter balansedagen som forventes å ha innvirkning på konsernets resultatregnskap for 2023, eller den finansielle stilling per 31. desember 2023.
Fremtidsutsikter
De siste årene har vært preget av store endringer, til dels uforutsette utfordringer og en del usikkerhet. Samtidig er det mye positiv utvikling innen fornybar energi, både teknologisk og ved at kostnadsnivået er på vei ned etter de seneste årenes oppgang.
Behovet for energiomstilling er tydelig både i Norge og Europa, og vil fordre enorme investeringer i fornybar kraft. Å sikre stabil forsyning av fornybar energi er kjernen i hva Hafslund driver med, og konsernet har i økende grad evne til å identifisere og realisere løsninger på tvers av energisystemet med en portefølje som er blitt utvidet de siste årene.
Hafslund vil fortsette å skape fornybar energi fra vann, vind, sol, samt bidra til utviklingen av vannbåren varme og kjøling. Videreføringen av karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er en av konsernets viktigste strategiske investeringsbeslutninger i tiden som kommer, og Hafslund jobber sammen med de andre eierne av Hafslund Oslo Celsio, Infranode og HitecVision, om å realisere prosjektet.
Konsernet har også betydelige eierskap i nett, fiber, ladeinfrastruktur, energieffektive datasentre og andre fornybare vekstinitiativer. Det gjør Hafslund godt posisjonert til å bidra til smart, grønn byutvikling. Partnerskap er en viktig modell for konsernet og Hafslund samarbeider med aktører med komplementær kompetanse for å realisere nye initiativer.
Rammevilkårene rundt konsernets virksomhet er imidlertid helt avgjørende for hva som blir realisert. De siste årene har endringer i rammevilkår hatt store implikasjoner for konsernets virksomhet. Skattlegging av kraftproduksjon og rammevilkårene for fjernvarme har hatt størst betydning. Hafslund ønsker å bidra i dialog med rammesettere og politikere med bransjekunnskap og bærekraftige løsninger. Konsernet mener det er kritisk å finne løsninger for den anstrengte energi- og nettsituasjonen rundt kraftprisområdet NO1. Situasjonen tydeliggjør behovet for helhetstenkning og evnen til å finne muligheter på tvers av systemet.
Etter at Statnett kunngjorde at det er fullt i transmisjonsnettet inn til Oslo, Østfold og Akershus vil industribedrifter som søker om nettilkobling for å elektrifisere få avslag, og nettet ikke kunne forsterkes før 2030-2035. Å finne muligheter for å avlaste nettet, særlig på vinterstid hvor nettet belastes hardest, er kritisk for å unngå at elektrifiseringen stopper opp. Økt bruk av fjernvarme er et eksempel på et svært effektivt tiltak for avlasting av nettet og energibesparelse. Å anerkjenne fjernvarme som en viktig energikilde og beredskap kan være et godt grep for energisituasjonen i Oslo. I den norske hovedstaden står fjernvarmen kun for 20-30 prosent av oppvarmingsbehovet, mens andelen er på rundt 90 prosent i Stockholm. Hafslund leter etter mulighetene som kan avhjelpe situasjonen rundt NO1 og ønsker dialog med politikere, reguleringsmyndigheter og andre parter som ønsker å finne løsningene.
Økt geopolitisk spenning, økt volatilitet i råvaremarkeder og større usikkerhet er noe Hafslund er forberedt på de kommende årene, samtidig som håpet om positive gjennombrudd og mindre uro står sterkt. Høy inflasjon, anstrengte leverandørkjeder og endringer i rammevilkår merkes for konsernets prosjekter og utbyggingsvirksomhet. Risiko og beredskap, forebyggende sikkerhetstiltak og kontinuerlig vurdering av fremtidsscenarioer vil vektlegges i styrets arbeid fremover.
Hafslunds mål er å være et fornybarkonsern i vekst, som utnytter sin kompetanse til å ta en aktiv rolle i å løse noen av samfunnets største utfordringer. Samtidig skal konsernet sikre god lønnsomhet og evne til å betale et betydelig utbytte til eieren, Oslo kommune. 2023 ble et krevende, men godt år for Hafslund. Styret vil gi honnør til alle Hafslunds ansatte for den innsatsen som daglig legges ned for å drifte fornybarkonsernet best mulig.
