EU-taksonomi
Hafslunds taksonomirapport for rapporteringsperioden 2023 har blitt utarbeidet i henhold til EUs taksonomiforordning. Forordningen er gjennomført i Norge gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Årets taksonomirapporter basert på Hafslunds tolkning av EU-taksonomien slik regelverket og tilhørende veiledninger med videre var per rapporteringstidspunktet.
EU-taksonomien oppstiller seks nærmere definerte miljømål. En økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til oppnåelse av minst ett av de seks miljømålene i EUs taksonomiforordning for at den skal defineres som bærekraftig. I tillegg må den økonomiske aktiviteten ikke gjøre vesentlig skade på de øvrige fem miljømålene, og oppfylle minstekrav til sosiale standarder som beskrevet i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
For hvert miljømål skal EU-kommisjonen ifølge taksonomiforordningen utarbeide tekniske screeningkriterier for når de ulike økonomiske aktivitetene rent faktisk anses å oppfylle det enkelte miljømål.
Hafslund har for 2023 vurdert at konsernets vannkraftproduksjon, produksjon og distribusjon av fjernvarme og -kjøling, rådgivningstjenester og mobile ladeløsninger er kvalifiserte økonomiske aktiviteter i henhold til EU-taksonomien. Kun eiendeler i Hafslunds datterselskaper har blitt vurdert for kvalifisering.
Av Hafslund sin omsetning er 84 prosent av Hafslunds vannkraftproduksjon og 13 prosent av Hafslunds produksjon og distribusjon av fjernvarme og -kjøling definert som bærekraftig i henhold til EU-taksonomien.
Nedenfor er en nærmere oversikt over Hafslunds tilnærming til taksonomi-kriteriene og hvordan Hafslund vurderer disse for sine kvalifiserte aktiviteter.
Taksonomitabeller
| Økonomiske aktiviteter | Kode | Andel av inntekter | Andel av investeringer | Andel av driftskostnader |
|---|---|---|---|---|
| A.AKTIVITETER SOM OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET | % | % | % | |
| A.1. MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGE AKTIVITETER (TILPASSET KLASSIFISERINGSSYSTEMET) | ||||
| 4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft | 35.11 | 84 % | 51 % | 74 % |
| 4.10 Lagring av elektrisitet | 0 % | 1 % | 0 % | |
| 4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling | 35.30 | 13 % | 12 % | 12 % |
| 9.1 Innovasjon og utvikling | 0 % | 0 % | 0 % | |
| Totalt for miljømessig bærekraftige aktiviteter (tilpasset klassifiseringssystemet) (A.1) | 97 % | 64 % | 86 % | |
| A.2 AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET, MEN SOM IKKE ER MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGE (AKTIVITETER SOM IKKE ER TILPASSET KLASSIFISERINGSSYSTEMET) | ||||
| 4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft | 35.11 | 0 % | 0 % | 1 % |
| 4.10 Lagring av elektrisitet | 0 % | 0 % | 0 % | |
| 4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling | 35.30 | 0 % | 5 % | 0 % |
| 9.1 Innovasjon og utvikling | 0 % | 0 % | 0 % | |
| Totalt for aktiviteter som er omfattet av klassifiseringssystemet, men som ikke er miljømessig bærekraftige (aktiviteter som ikke er tilpasset klassifiseringssystemet) (A.2) | 0 % | 5 % | 1 % | |
| Totalt (A.1 + A.2) | 97 % | 69 % | 87 % | |
| B. AKTIVITETER SOM IKKE OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET | ||||
| Totalt for aktiviteter som ikke er omfattet av klassifiseringssystemet (B) | ||||
| Avfallsforbrenning | 38.21 | 2 % | 4 % | 13 % |
| Elektrisitetsproduksjon ved bruk av avfall | 38.21 | 1 % | 0 % | 0 % |
| Annet (inkl. CCS) | 0 % | 23 % | 0 % | |
| Fiber (ICT) | 61.10 | 0 % | 3 % | 0 % |
| Hafslund Vekst | 0 % | 0 % | 13 % | |
| Hafslund AS (ikke vurdert) | 0 % | 0 % | 0 % | |
| Totalt (A + B) | 100 % | 100 % | 100 % |
Last ned hele EU-taksonomi tabell som PDF.
| Økonomiske aktiviteter | Kode | Andel av inntekter | Andel av investeringer | Andel av driftskostnader |
|---|---|---|---|---|
| A.AKTIVITETER SOM OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET | % | % | % | |
| A.1. MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGE AKTIVITETER (TILPASSET KLASSIFISERINGSSYSTEMET) | ||||
| 4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft | 35.11 | 93 % | 61 % | 48 % |
| 4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling | 35.30 | 5 % | 19 % | 21 % |
| Totalt for miljømessig bærekraftige aktiviteter (tilpasset klassifiseringssystemet) (A.1) | 99 % | 80 % | 69 % | |
| A.2 AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET, MEN SOM IKKE ER MILJØMESSIG BÆREKRAFTIGE (AKTIVITETER SOM IKKE ER TILPASSET KLASSIFISERINGSSYSTEMET) | ||||
| 4.5 Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft | 35.11 | 0 % | 0 % | 0 % |
| 4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling | 35.30 | 0 % | 2 % | 0 % |
| Totalt for aktiviteter som er omfattet av klassifiseringssystemet, men som ikke er miljømessig bærekraftige (aktiviteter som ikke er tilpasset klassifiseringssystemet) (A.2) | 0 % | 2 % | 0 % | |
| Totalt (A.1 + A.2) | 99 % | 82 % | 69 % | |
| B. AKTIVITETER SOM IKKE OMFATTES AV KLASSIFISERINGSSYSTEMET | ||||
| Totalt for aktiviteter som ikke er omfattet av klassifiseringssystemet (B) | ||||
| Avfallsforbrenning | 38.21 | 1 % | 7 % | 18 % |
| Elektrisitetsproduksjon ved bruk av avfall | 38.21 | 1 % | 1 % | 0 % |
| Annet (inkl. CCS) | 0 % | 8 % | 0 % | |
| Fiber (ICT) | 61.10 | 0 % | 2 % | 0 % |
| Hafslund Vekst og Hafslund AS (ikke vurdert) | 0 % | 0 % | 13 % | |
| Totalt (A + B) | 100 % | 100 % | 100 % |
Last ned hele EU-taksonomi tabell som PDF.
Resultatindikatoren for inntekter består av linjene «salgsinntekter» og «andre driftsinntekter» i Hafslund sitt totalresultat. I 2023 utgjorde dette til sammen 17 526 millioner kroner, hvorav 97 prosent stammet fra aktiviteter omfattet av taksonomien.
Indikatoren for investeringer omfatter samtlige utbetalinger knyttet til konsernets investeringer. I 2023 var konsernets totale investeringer 1 217 millioner kroner, hvorav 69 prosent var knyttet til aktiviteter omfattet av taksonomien.
Hafslunds tilnærming til taksonomikriteriene:
Vannkraftproduksjon
Vannkraftproduksjonen i Hafslund er omfattet av EU-taksonomien gjennom aktivitet 4.5 «Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft». Relevante miljømål med tilhørende tekniske screeningkriterier for vannkraftproduksjon er miljømål nummer én (redusere utslipp av klimagasser), nummer to (tilpasning til klimaendringer), nummer tre (bærekraftig bruk av vann og marine ressurser) og nummer seks (beskyttelse av biologisk mangfold).
Vurdering av vesentlig bidrag til oppfyllelse av miljømål nummer én
Hafslund har benyttet fremgangsmåten i SINTEFs notat «Vurdering av klimagassutslipp fra vannkraft til EUs taksonomi» for å dokumentere vesentlig bidrag til miljømål nummer én. I tråd med dette notatet har Hafslund vurdert kriteriet om beregning av energitetthet (W/m2) for Hafslunds kraftverk, med mindre kraftverket er et elvekraftverk.
På bakgrunn av forutsetningene i SINTEFs notat, er magasiner og kraftverk delt inn i fire store vassdrag basert på nedbørfelt og inndeling i brukseierforeninger. For de fleste magasiner er bruttoareal (totalt areal) benyttet i beregningene. For et utvalg av magasinene som er dybdemålt, ligger nettoareal til grunn. For noen vannforekomster har Hafslund også lagt til grunn beregning med utgangspunkt i LRV. Installert effekt er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vannkraftdatabase for alle kraftverk.
Vassdragene er Glommavassdraget med Gudbrandsdalslågen, Hallingdalsvassdraget ned til og med Nes kraftverk, Begnavassdraget ned til og med Eid kraftverk og Aurlandsvassdraget. I tillegg har konsernet fire mindre vassdrag i Brødbøl, Trysil, Dokka og Sagefoss. Alle reguleringsmagasiner og kraftverk som faller innenfor disse systemgrensene er tatt med i beregningen av energitetthet, også kraftverk som ikke eies og driftes av Hafslund. Hafslund vurderer at kraftverkene i de fire store vassdragene, samt Dokkavassdraget, oppfyller kriteriene i miljømål nummer én. Det er til sammen fem kraftverk i de mindre vassdragene som ikke oppfyller kriteriene i miljømål nummer én, herunder kraftverkene i Trysil- og Brødbølvassdraget og Sagefossen kraftverk.
Hafslund har totalt ni elvekraftverk fordelt over de ulike vassdragene som ikke er tatt med i beregningen av energitetthet. De ligger ikke i «system» og bruker ikke, eller i svært liten grad, magasinert vann. Disse elvekraftverkene oppfyller kriteriene i miljømål nummer én.
For at vannkraftproduksjon skal bidra vesentlig til oppfyllelse av miljømål nummer én (begrensning av klimaendringer), må ett av de følgende kriteriene være oppfylt:
- Kraftproduksjonen kommer fra et elvekraftverk uten et kunstig magasin/reservoar.
- Energitettheten (power density) for kraftproduksjonen er over 5 W/m2.
- Klimagassutslippene fra kraftproduksjonens livssyklus er lavere enn 100 g CO2-e/kWh.
Vurdering av vesentlig skade på miljømål nummer to til nummer seks
For å være i samsvar med taksonomien må aktiviteten ikke være til vesentlig skade for de øvrige fem miljømålene (Do No Significant Harm – «DNSH»). For vannkraftproduksjon er denne vurderingen relevant for miljømål nummer to (tilpasning til klimaendringer), miljømål nummer tre (bærekraftig bruk av vann og marine ressurser og miljømål) og miljømål nummer seks (biologisk mangfold og økosystemer). Det er ikke DNSH-kriterier for vannkraft knyttet til miljømål nummer fire sirkulærøkonomi eller miljømål nummer fem (forurensning).
Tilpasning til klimaendringer (DNSH 2)
Hafslund gjennomførte en klimarisikoanalyse for hele konsernet høsten 2023. I dette prosjektet ble fysisk klimarisiko kartlagt og vurdert ut ifra deres relevans for Hafslund. Relevant klimarisiko ble videre analysert på kraftverksnivå ved hjelp av klimascenarioene RCP 4.5 og RCP 8.5 i ulike tidshorisonter. For Hafslunds vannkraftvirksomhet er det skader på infrastruktur som følge av økning i ekstremværhendelser som er identifisert som den mest aktuelle fysiske klimarisikoen, da vannkraftanlegg i stor grad er eksponert for tørke, nedbør og flom. Sannsynligheten er vurdert som svært høy i et høyutslippsscenario og høy i et lavutslippsscenario.
For alle Hafslunds vannkraftanlegg gjennomføres det jevnlig risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som identifiserer risiko. Videre er alle dammer underlagt myndighetstilsyn gjennom damsikkerhetsforskriften. Risiko for økt nedbør og større flommer er vurdert og hensyntatt i vurderingen av sikkerheten til damanleggene.
Etter krav fra damsikkerhetsforskriften dimensjoneres Hafslunds damanlegg for 500- eller 1000-årsflommer. Flomberegningene har konservative antagelser, inkludert klimapåslag satt av NVE. Flomberegningene er inngangsdata for dimensjonering av vassdragsanlegg. Dimensjonering gjøres ut ifra en sikkerhetstankegang om at det som minimum skal være en sikkerhetsfaktor på 50 prosent for teknisk styrke.
Hafslund vurderer at kriteriene for miljømål nummer to er oppfylt for alle konsernets reguleringer og kraftverk.
Bærekraftig bruk av vann- og marine ressurser (DNSH 3)
De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser er nært knyttet til EUs vannrammedirektiv, som er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Det er gjort en konkret vurdering av hvordan de enkelte kraftverk og reguleringer påvirker ulike vannforekomster, herunder om vannkraftproduksjonen er til hinder for at de aktuelle vannforekomstene oppfyller de miljømålene som følger av vanndirektivet.
Hafslund vurderer at konsernets kraftverk som er etablert i medhold av konsesjoner som er gitt, eller revidert/omgjort, i 2016 eller senere, er i samsvar med vannforskriften, og oppfyller miljømål nummer tre. Grunnen til dette er at konkrete miljømål for den enkelte vannforekomst og de første vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram først trådte i kraft med virkning fra og med 2016.
All vannkraftaktivitet, også den konsesjonsfrie og den med eldre konsesjoner som er gitt før 2016, omfattes likevel også av vannforvaltningsplanene med tilhørende miljømål og tiltaksprogram. De fleste av vannforekomstene som påvirkes gjennom Hafslunds vannkraftaktivitet, har oppnådd miljømålene i henhold til vannforskriften.
Noen vannforekomster som påvirkes av Hafslunds vannkraftaktivitet omfattes av pågående revisjoner, og vil oppnå miljømålet når revisjonen er ferdig. For disse vannforekomstene har Hafslund gjennomført de tiltakene som er mulige å gjennomføre i påvente av resultatet av revisjonene. Når resultatet av revisjonene foreligger vil Hafslund utarbeide en plan for gjennomføring av relevante avbøtende tiltak. Hafslund vurderer derfor at kraftverkene som er omfattet av de pågående revisjonene oppfyller kriteriene for miljømål nummer tre.
For resterende vannforekomster som ikke har oppnådd miljømålet, og ikke er under revisjon, er det foretatt en konkret vurdering av hva som er årsaken til at miljømålet ikke er oppnådd. For alle disse vannforekomstene arbeides det aktivt med kunnskapsinnhenting, planlegging og gjennomføring av alle teknologisk mulige og økologisk relevante avbøtende tiltak for å oppnå miljømålene innen fristen (2027 eller 2033). Hafslund vurderer derfor at konsernet oppfyller kriteriene for miljømål nummer tre også for disse vannforekomstene. Konsernet ønsker å påpeke at for mange av vannforekomstene som allerede har oppnådd miljømålet, jobbes det videre med tiltak for ytterligere miljøforbedring.
Beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6)
De tekniske screeningkriteriene for miljømålet om biologisk mangfold og økosystemer er særlig knyttet til om tiltaket oppfyller krav til konsekvensutredninger som følger av EUs direktiv om konsekvensutredninger (EIA-direktivet).
EUs første konsekvensutredningsdirektiv trådte i kraft i 1985 og formelle krav om konsekvensutredning ble implementert i norsk lovgivning gjennom plan- og bygningsloven i 1986. Hafslunds kraftverk med tillatelse gitt etter 1986 er dermed vurdert til å oppfylle kriteriene for miljømål nummer seks.
Hafslund har vurdert at konsernets kraftverk med tillatelse gitt før 1986 og konsesjonsfrie kraftverk oppfyller kriteriene for miljømål nummer seks. Begrunnelsen for dette er blant annet at det også for disse er gjort en vurdering av kraftverkets virkninger etter dagjeldende vassdragslovgivning. Videre er det lagt vekt på at myndighetene kontinuerlig skal vurdere behovet for miljøforbedrende tiltak i alle vannforekomster, herunder behov for revisjon av konsesjonsvilkår eller innkalling av konsesjonsløse tiltak til konsesjonsbehandling, for å nå fastsatte miljømål. Flere av Hafslunds kraftverk har gjennomgått vilkårsrevisjon i løpet av de senere årene og dermed fått oppdaterte vilkår. Dette har videre resultert i gjennomføring av avbøtende tiltak.
Hafslund har også noen tilfeller av konsesjonsløse kraftverk, etablert før lovbestemt krav om konsesjonsplikt trådte i kraft. Vannforskriften gjelder likevel også for slike anlegg, herunder med krav til overvåking og plikt til gjennomføring av tiltak. Dersom miljøtilstanden anses som dårlig skal myndighetene vurdere om det er behov for innkalling til konsesjonsbehandling. Hafslund har ikke mottatt slik innkalling for noen av de konsesjonsløse kraftverkene.
Videre har Hafslund løpende dialog og arbeider tett med norske sektormyndigheter om konsekvensutredninger, og gjennomfører de avbøtende tiltak som anses som relevante for å forbedre miljøtilstanden i påvirkede vassdrag. På denne bakgrunn vurderer Hafslund at kriteriene i miljømål nummer seks er oppfylt for konsernets vannkraftaktivitet. Dette inkluderer også Hafslunds konsesjonsløse kraftverk.
Produksjon og distribusjon av fjernvarme og-kjøling
Hafslund vurderer at sin produksjon og distribusjon av fjernvarme og -kjøling omfattes av den økonomiske aktiviteten 4.15 «Distribusjon av varme/kjøling» i EU-taksonomien. Begrunnelsen for dette er at all omsetning fra fjernvarme kommer fra distribusjon av varme/kjøling til næringsbygg og husholdninger, og er basert på veiledningen gitt av EU-kommisjonen.
Vurdering av EU-taksonomiens klassifisering av overskuddsvarme fra avfallsforbrenning
Avfallsforbrenning er på nåværende tidspunkt ikke inkludert i EU-taksonomien («ikke kvalifisert»). Hafslund har av denne grunn klassifisert inntekter, investeringer og driftskostnader knyttet til avfallsforbrenningsaktiviteter som «ikke kvalifiserte». I vurderingen har konsernet skilt mellom avfallsforbrenning som nødvendig prosess for behandling av restavfall, og utnyttelse av overskuddsvarmen som følger med forbrenningsprosessen i et tilgrensende fjernvarmesystem. Dette er forskjellige næringer med ulike næringskoder. Hafslund har også fått dette synet bekreftet av EU via FISMA, som i en e-post til Cewep, Confederation of European Waste-to-Energy Plants, den 10. mars skriver: «Regarding your point on clarifying how downstream activities described in Taxonomy Delegated Acts, such as waste heat or material recovery from bottom ash, may be Taxonomy-eligible, we would refer you to the first part of this from last year (FAQs and notably to Questions 2 to 6). Activities are indeed eligible where they fall within a specific activity scope description, irrespective of other activities they may be linked to in their value chain. And as regards district heating, we would like to point out that the criteria for district heating/cooling distribution specified in Section 4.15 of the Climate Delegated Act do not contain any requirements/limitations relating to the source of the heating or cooling.”
Hafslund tolker derfor EU-taksonomien slik at hele omsetningen til varme- og kjølevirksomhet, som både produserer og distribuerer energi, kan inkluderes i EU-taksonomiens økonomiske aktivitet 4.15 «Distribusjon av varme og kjøling». På bakgrunn av dette er omsetning, investeringer og driftskostnader knyttet til denne aktiviteten klassifisert som «kvalifisert». Hafslund har på nåværende tidspunkt ikke klassifisert omsetning, investeringer og driftskostnader som «kvalifisert» under noen «produksjons»-aktiviteter (for eksempel elektrisitet produsert av turbiner i avfallsforbrenningsanlegget).
Kriteriene for vesentlig bidrag til miljømål nummer én for 4.15 «Distribusjon av fjernvarme og -kjøling» krever at systemet oppfyller definisjonen av effektive fjernvarme- og kjølesystemer fastsatt i artikkel 2, punkt 41, i energieffektiviseringsdirektivet (direktiv 2012/27/EU). Det er i artikkel to i energieffektiviseringsdirektivet vist til «overskuddsvarme» (waste heat), men EUs taksonomiforordning og energieffeltiviseringsdirektivet definerer ikke «overskuddsvarme». «Overskuddsvarme» er derimot definert i fornybardirektivet (Direktiv (EU) 2018/2001) artikkel 2(9), en definisjon som ikke utelukker overskuddsvarme fra avfallsforbrenning. I energieffektiviseringsdirektivet, EED vedlegg IX, er overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eksplisitt nevnt som en energikilde hvert land bør utnytte så mye som mulig for å oppnå effektive fjernvarmesystemer. I lys av dette tolker Hafslund det slik at utnyttelse av overskuddsvarme fra avfallsforbrenning kan inkluderes i vurderingen av om varme og kjølevirksomheten oppfyller definisjonen av et effektivt fjernvarmesystem.
I tillegg er det verdt å påpeke at norske energimyndigheter anerkjenner og oppfordrer til bruk av overskuddsvarme fra avfallsforbrenning. Det klassifiseres på samme måte som andre overskudssvarmekilder. Avfallsforbrenning er det eneste lovlige behandlingsalternativet for behandling av restavfall (volumer som er igjen etter sorteringsprosesser) i Norge, fordi deponering er forbudt.
Hovedformålet med forbrenning er å behandle restavfall, med energiutnyttelse som en viktig sekundærtjeneste. Dersom overskuddsvarme ikke blir benyttet, vil restavfallsmengden forbli upåvirket og dermed vil forbrenningsprosessen fortsatt vært nødvendig og ha samme CO2-utslipp. Overskuddsvarmen som i dag utnyttes i fjernvarmesystemet måtte da bli erstattet av andre energikilder, noe som ville gitt enten direkte eller indirekte negativ klima- og naturpåvirkning.
Vurdering av vesentlig bidrag til miljømål nummer én
Fjernvarme/kjøleaktiviteten i konsernet bidrar vesentlig til miljømål nummer én ved å oppfylle kravene til effektive fjernvarme- og kjølesystemer fastsatt i energieffektiviseringsdirektivet. For å oppfylle kravet må fjernvarme- og kjølesystemet minst bruke 50 prosent fornybar energi, 50 prosent overskuddsvarme, 75 prosent kraftvarme eller 50 prosent av en kombinasjon av slik energi og varme.
Energimiksen til fjernvarme distribuert i systemet til Hafslund Oslo Celsio bestod i 2023 av 50 prosent overskuddsvarme fra avfallsforbrenning, 19,7 prosent el-kjeler, 10,8 prosent fra varmepumper (hvorav 3,1 prosent er elektrisitet, resten overskuddsvarme), 11,3 prosent trepellets, 6,6 prosent bioolje/biodiesel og 1,7 prosent LNG. Siden Klemetsrud er et kraftvarmeverk, vil andelen varme fra kraftvarme, varmepumper, trepellets og biobrensel til sammen tilsvare 61,5 prosent.
Vurdering av betydelig skade på miljømål nummer to til nummer seks
For å være i samsvar med taksonomien må aktiviteten ikke være til vesentlig skade for de øvrige fem miljømålene (Do No Significant Harm – «DNSH»). For distribusjon av fjernvarme og -kjøling er denne vurderingen relevant for miljømål nummer (to tilpasning til klimaendringer), miljømål nummer tre (bærekraftig bruk av vann og marine ressurser), miljømål nummer fem (forurensning) og miljømål nummer seks (biologisk mangfold og økosystemer). Det er ikke DNSH-kriterier for distribusjon av fjernvarme og -kjøling knyttet til miljømål nummer fire (sirkulærøkonomi).
Klimatilpasning (DNSH 2)
Hafslund gjennomførte i 2022 en fysisk klimarisikoanalyse for varme- og kjølevirksomheten i henhold til EU-taksonomiens krav. Et viktig hovedfunn var en mulig risiko for deler av fjernvarmenettet som ligger nærmest sjøen, og da i et langt tidsperspektiv som innebærer at havet stiger og infrastruktur kommer under vann. Hafslund oppfyller kriteriene for miljømål nummer to ved at konsernet har identifisert denne risikoen, og har muligheter til å gjøre avbøtende tiltak i god tid.
Bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser (DNSH 3)
Alle Hafslunds anlegg har vært underlagt regulatoriske tillatelsesprosesser før og under bygging. Miljøkonsekvensutredninger er utført når det har vært påkrevd av norske myndigheter. Videre har nødvendige avbøtende tiltak blitt iverksatt for alle anleggene.
I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anleggene, inkludert inspeksjoner og årlig rapportering om bærekraftytelse. Det er etablert et risikoregister basert på konkrete risikoanalyser for hvert anlegg, som inkluderer relevante risikoer for potensialet for hendelser som kan føre til påvirkning på vann.
Varme- og kjølevirksomheten er i tillegg ISO 14001-sertifisert og livssyklusvurderinger av fjernvarmevirksomheten har blitt gjennomført.
På bakgrunn av ovennevnte og at aktiviteten utføres i samsvar med all relevant lovgivning, er det Hafslunds vurdering at all varme- og kjøleaktiviteten oppfyller kriteriet for miljømål nummer tre.
Forebygging og bekjempelse av forurensning (DNSH 5)
Hafslund vurderer at konsernets fjernvarme- og kjøledistribusjon ikke medfører nevneverdig skade for miljømålet forebygging og bekjempelse av forurensning, og derfor oppfyller kriteriet for miljømål nummer fem.
Bakgrunnen for dette er blant annet at den uavhengige tekniske rapporten «EU Taxonomy review» fra Sweco for fjernvarmebransjen, konkluderer med at dette kriteriet ikke er relevant for å vurdere om fjernvarme (distribusjon og produksjon) gjør betydelig skade på målet om «forebygging og bekjempelse av forurensning». Komponenter og utstyr Sweco har inkludert i studien (pumper, vifter og elektromotorer) påvirker ikke forurensningsnivåene fra fjernvarmeproduksjon i merkbar grad.
Den nevnte rapporten dokumenterer videre at fjernvarmedistribusjonen generelt ikke fører til en vesentlig økning i utslipp av miljøgifter til luft, vann eller land sammenlignet med situasjonen før aktiviteten startet. Til slutt påpeker rapporten at utskifting av spesifisert utstyr med det formål å få bedre energimerke vil føre til økte utslipp fra et livssyklussynsperspektiv, siden eksisterende utstyr ikke påvirker forurensningsnivåene, mens produksjon av nytt utstyr vil føre til bruk av ressurser og energi til produksjonen. Konklusjonene i Swecos rapport støttes av Hafslund.
Swecos rapport er i samsvar med EUs rapport «Taxonomy: Final report of the Technical Expert Group on Sustainable Finance» fra 2020, som sier at «for driften av fjernvarmenettene anses potensielle betydelige påvirkninger som lave».
Hafslund vil også generelt peke på at alle produksjonsanlegg har strenge utslippskrav satt av myndighetene, og at bruk av fjernvarme hos kundene i mange tilfeller har erstattet lokale varmesentraler med betydelig mindre strenge utslippskrav. Fjernvarmens store utnyttelse av overskuddsvarme gjør også at man frigjør elektrisitet som ellers ville ha blitt benyttet til oppvarmingsformål, og som da kan benyttes til f.eks. elektrifisering av transportsektoren – med redusert utslipp og forurensing som resultat.
Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6)
Alle Hafslunds anlegg har vært underlagt regulatoriske tillatelsesprosesser under byggingen, og miljøkonsekvensutredninger er utført når det har vært påkrevd av norske myndigheter. Videre har nødvendige avbøtende tiltak blitt iverksatt for alle anleggene.
I driftsfasen utføres lovpålagt tilsyn med anlegg, inkludert inspeksjoner og årlig rapportering om bærekraftytelse. Varme- og kjølevirksomheten er ISO 14001-sertifisert og livssyklusvurderinger av fjernvarmevirksomheten er gjennomført.
Hovedanleggene er lokalisert i by- eller industriområder som ikke er i nærheten av sårbar natur. For mindre anlegg som går gjennom områder med stor betydning for biologisk mangfold, utføres flere målinger for å beskytte omgivelsene. For eksempel har fjernvarmenettet et elektronisk lekkasjealarmsystem. Enkelte fjernvarmeanlegg er lokalisert nær elver og bekker. De er alle utstyrt med beskyttelsessystem som hindrer olje og kjemikalier i å lekke ut dersom det skulle oppstå et uhell.
På bakgrunn av ovennevnte, og at aktiviteten utføres i samsvar med all relevant lovgivning, er det Hafslunds vurdering at konsernets varme- og kjøleaktivitet oppfyller kriteriet for miljømål nummer seks.
Rådgivning
Hafslund Rådgivning bistår kunder med grønn omstilling, og denne virksomheten omfattes av EU-taksonomien gjennom den økonomiske aktiviteten 9.1 «Forskning, innovasjon og utvikling». Begrunnelsen for dette er at rådgivningen har som hensikt å hjelpe offentlige og private aktører med problemstillinger knyttet til overgangen til utslippsfrie løsninger.
Vurdering av vesentlig bidrag til miljømål nummer én
Kriteriene for vesentlig bidrag til miljømål nummer én oppfylles ved at tjenesten bidrar til å redusere livssyklusutslipp av klimagasser. Hafslunds rådgivningstjenester resulterer i løsninger hvor kunder får redusert sine forventede utslipp, uten at det går utover ytre miljø. Rådgivningen sørger blant annet for å redusere kunders utslipp gjennom foreslåtte tiltak tilknyttet elektrifisering, bruk av ladeløsninger, eller energianalyser som optimaliserer energiforbruk. At implementering av foreslåtte løsninger vil sørge for lavere GHG-utslipp for kundens økonomiske aktivitet uten å gjøre skade på de resterende miljømålene, gjør at kravene til vesentlig bidrag er oppfylt.
Vurdering av betydelig skade på miljømål nummer to til nummer seks
Klimatilpasning (DNSH 2)
Hafslund gjennomførte i 2023 en fysisk klimarisikoanalyse for konsernets geografiske lokasjoner ved hjelp av klimascenarier. Hafslund Rådgivning sine tjenester er ikke koblet opp mot geografiske lokasjoner, men vil ha tilknytting til samme geografiske lokasjoner som resten av konsernet. Analysen som er gjort på konsernnivå anses dermed som dekkende for rådgivningen.
Bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser (DNSH 3)
Tekniske screeningkriterier til miljømål nummer tre handler om å adressere risikoen for hvorvidt tjenestene gjør skade på vann- og havressurser og/eller dets miljøstatus. Hafslund Rådgivnings gjør initiale vurderinger av kunder og prosjekter for å unngå at det oppstår skade på miljømål nummer tre fra deres prosjektarbeid eller foreslåtte løsninger.
Sirkulærøkonomi (DNSH 4)
Tekniske screeningkriterier til miljømål nummer fire krever at det er vurdert hvorvidt tjenesten som utvikles forhindrer fastsatte mål til sirkulærøkonomi, eksempelvis ineffektiv bruk av materialer eller økning i produksjon-, forbrenning- eller deponering av avfall. Hafslund Rådgivning gjør vurderinger tilknyttet potensiell skade på ytre miljø både i valg av kunder og prosjekter, hvor det her blant annet sikres at prosjektene ikke vil stimulere til en svekket sirkulær verdikjede for kunden.
Forebygging og bekjempelse av forurensning (DNSH 5)
Tekniske screeningkriterier til miljømål nummer fem handler om at risikoen for at tjenesten leder til økt forurensning til luft, vann eller land, skal være vurdert og adressert. Hafslund Rådgivnings tjenester er i stor grad rettet mot overgangen fra fossile energikilder til elektriske løsninger og vil dermed lede til en reduksjon av forurensende gasser. For prosjekter som ikke omhandler elektrifisering vil ikke Hafslund Rådgivning foreslå alternativer som kan lede til økt forurensning ettersom dette ikke vil være i tråd med visjonen om å bidra til grønn omstilling.
Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer (DNSH 6)
Tekniske screeningkriterier for miljømål nummer seks krever at risikoen for å påføre skade til biodiversitet og økosystemer er adressert og hensyntatt. Hafslund Rådgivnings prosjekter vil i liten grad påvirke biodiversitet og i den grad de har en påvirkning vil den være i positiv forstand.
På bakgrunn av overnevnte forklaringer vurderer derfor Hafslund at kriteriene for å ikke gjøre vesentlig skade på miljømål nummer to til nummer seks er oppfylt for Hafslund Rådgivning.
Mobile ladeløsninger
Hafslund Boost leverer en tjeneste hvor de etablerer ladeløsninger til byggeprosjekter fra a til å. Å sikre energibehov gjennom battericontainere med hurtigladere og normalladere inngår som en del av disse tjenestene og ansesomfattet av EU-taksonomien gjennom den økonomiske aktiviteten 4.10 «Lagring av elektrisitet».
Vurdering av vesentlig bidrag til miljømål nummer én
Hafslund Boost oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag til miljømål nummer én gjennom tjenestens natur. Kriteriet tilsier at aktiviteten må være konstruksjon eller drift av elektrisk lagring, noe Hafslund Boost oppfyller gjennom deres batteritjenester som benyttes på byggeplasser.
Minstekrav til sosiale standarder
Minstekravene til sosiale standarder følger av FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv («UNGP») og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper («OECDs retningslinjer»), samt ILOs åtte kjernekonvensjoner og den internasjonale menneskerettighetserklæringen. Minstekravene er todelte, og oppstiller krav til (1) prosesser og (2) at det ikke foreligger vesentlig skade.
Etter Hafslunds tolkning oppfyller konsernet minstekravene til sosiale standarder.
I henhold til veilederen om minstekrav til sosiale standarder fra «Platform on Sustainable Finance», har Hafslund vurdert følgende temaer:
- Menneskerettigheter, inkludert anstendige arbeidsforhold og forbrukerrettigheter
- Korrupsjon
- Skatt
- Rettferdig konkurranse
Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Korrupsjon
Krav om anti-korrupsjonsprosesser
Hafslund har flere prosesser og rutiner som er egnet til å forebygge, avdekke og håndtere korrupsjon.
Hafslund stiller krav gjennom etiske retningslinjer for ansatte (inkludert mellommenn) og leverandører. Informasjon om korrupsjon og korrupsjonsrisiko innhentes i innkjøpsprosesser, og omfattes også av Achilles-revisjoner. Omfattende innkjøpsprosesser ved rammeavtaler og anskaffelser over 5 millioner kroner, prinsipp om 4-eyes og kjent kunnskap om normale markedspriser bidrar til å forebygge og avdekke eventuell korrupsjon. Alle utlegg må dokumenteres med kvittering og forklaring i Visma Expense, som gjennomgås og godkjennes før utbetaling. Varslingssystemet omfatter varsling om korrupsjon, både i egen virksomhet og hos Hafslunds tredjeparter. I tillegg utføres integritetsundersøkelser i transaksjoner og fellesforetak/ samarbeidsprosesser (joint venture) som omfatter korrupsjon.
Selv om anti-korrupsjonstiltak gjennomføres på flere områder i konsernet, har en intern kartlegging avdekket behov for en mer systematisert tilnærming til, og gjennomføring av, anti-korrupsjonstiltak, herunder systematisk vurdering av korrupsjonsrisiko og utvikling av verktøykasse for tiltak utover etiske retningslinjer og vilkår i leverandørkontrakter. Det manglet klare roller og ansvar for anti-korrupsjonsarbeidet, samt systematisk tilnærming til opplæring.
Vesentlig skade
Hafslund har ikke gjort vesentlig skade innenfor korrupsjon i 2023.
I første kvartal 2024 har Hafslund gjennomført følgende tiltak som styrker konsernets etterlevelse av OECDs retningslinjer om korrupsjon:
- Opprettet koordinatoransvar, samt plassert ansvar i linjen for anti-korrupsjonsarbeidet
- Gjennomført opplæringstiltak
- Kartlagt korrupsjonsrisiko i konsernet
- Integrert korrupsjonsrisiko i veileder om aktsomhetsvurderingsprosesser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
Forbrukerrettigheter
Krav om tilstrekkelige aktsomhetsvurderingsprosesser
Som ledd i taksonomi-rapporteringen, er det kartlagt etterlevelse av OECDs retningslinjer om forbrukerrettigheter i konsernet. Det eneste konsernselskapet som hadde privatkunder på vurderingstidspunktet var Hafslund Oslo Celsio AS.
Vår kartlegging fant at Hafslund Oslo Celsio har de nødvendige prosessene og tiltakene for å avdekke, forebygge og håndtere potensielle og faktiske brudd på forbrukerrettigheter.
Vesentlig skade
Hafslund Oslo Celsio har ikke gjort vesentlig skade på forbrukerrettigheter i 2023.
Krav om oppfølging av skattemessige forpliktelser som del av virksomhetsstyringen
Skatt og etterlevelse av skattemessige forpliktelser er sentrale elementer i Hafslunds virksomhetsstyring. Beslutninger med skattemessige implikasjoner av vesentlig betydning vil vedtas av, eller være drøftet med, styret eller andre ledende personer i konsernet. Hafslund etterstreber også å være transparente overfor skattemyndighetene, og gi fulle og korrekte opplysninger i innsendte skattemeldinger samt i øvrig korrespondanse med relevante myndigheter.
Hafslund mener konsernet har nødvendige rutiner for å sikre rettidig og korrekt innbetaling av skatt. Hafslund vil løpende også forbedre konsernets rutiner og prosesser for å sikre kontroll og håndtering av skatterisiko.
Vesentlig skade
På skatteområdet er «vesentlig skade» definert som å «finally [been] found violating of tax laws”.
Etter Hafslunds syn har konsernet ikke «finally [been] found violating of tax laws».
Det skal likevel påpekes at Hafslund AS med fellesregistrerte selskaper ved endringsvedtak datert 18.12.2023 for inntektsårene 2021 og 2022 fikk avskåret fradrag for inngående merverdiavgift på MNOK 2,2, og ble ilagt 20 prosent tilleggsavgift på dette beløpet.
Hafslund har ikke tatt endelig stilling til om endringsvedtaket datert 18.12.2023 utgjør «vesentlig skade». Det foreligger lite veiledning om hvordan dette vilkåret skal forstås, for eksempel hvilken betydning det kan ha at beløpets størrelse er lavt sett i sammenheng med Hafslunds virksomhet. Hafslund har uansett iverksatt tiltak for å redusere risikoen for at tilsvarende feil for senere inntektsår skal skje igjen. Tiltakene medfører at Hafslund ikke anser endringsvedtaket for å være «violation of tax law», uavhengig av om vedtaket isolert sett anses for å utgjøre «vesentlig skade» eller ikke. Dette er i tråd med veilederen fra Platform on Sustainable Finance. Veilederen viser til at status som «non-compliant» kun gjelder til et selskap «has proved that its processes have been improved in a way that a repetition of breaches is unlikely».
Rettferdig konkurranse
Krav om å fremme bevissthet om viktigheten av etterlevelse av konkurranselovgivning
Vår interne kartlegging fant at Hafslund etterlever konkurranselovgivningen, samt at etterlevelse av konkurranserett også er fremhevet i Hafslunds «Etiske retningslinjer og krav til leverandører». Bevissthet fremmes gjennom intern og ekstern kursing, samt løpende holdningsarbeid.
Hafslunds vurdering er at konsernet etterlever OECDs retningslinjer om rettferdig konkurranse.
Samtidig ønsker konsernet å styrke arbeidet gjennom videreutvikling av konsernets interne rammeverk for etterlevelse av konkurranseregelverket og kontakt med konkurransemyndighetene.
Vesentlig skade
Hafslund har ikke gjort vesentlig skade innenfor konkurranserett.
