Strategi og bærekraft / Bærekraft

Biodiversitet og økosystemer

Forretningsstrategi, forretningsmodell og kjerneverdier

Globalt artsmangfold er i rask nedgang og FNs Naturpanel (IPBES) peker på endring i arealbruk, overutnyttelse av naturressurser, forurensning, fremmede arter, og klimaendringer som hovedårsaker. I takt med at temperaturen stiger og konsekvensene blir synligere ser man at reduksjon av klimagassutslipp stadig blir viktigere for å beskytte naturmangfoldet.

Elektrifisering av blant annet transport og industri er avgjørende for at Norge og Europa skal nå sine klimamål. Økt produksjon av elektrisk kraft er en nødvendighet for klimamålene og for å beskytte naturmangfold globalt, men det må gjøres riktig. Hafslunds hovedprodukt, elektrisk kraft basert på fornybar energi, har minimalt med klimagassutslipp. Kraftproduksjon fra vannkraft utgjør hoveddelen av konsernets inntekter, etterfulgt av distribusjon av fjernvarme og -kjøling som står for en mindre del av selskapets inntekter og som i stor grad baseres på varmegjenvinning fra avfallsforbrenning, datasenter og kloakk, i tillegg til fornybare brensler. Hafslund erkjenner imidlertid at inntektsgrunnlaget avhenger av naturressurser og areal til infrastruktur. Med ambisjoner om videre utvidelse av kapasiteten i tråd med samfunnets behov for kraft og varme må dette gjøres på en mest mulig skånsom måte. Gjennom tiår med dedikert arbeid innen miljø og kraftutvikling har Hafslund erfart hvor mye biologisk mangfold det er mulig å ivareta når man jobber langsiktig og kunnskapsbasert med områdene konsernet påvirker. Hafslund skal være en pådriver for at omstillingen til nullutslippssamfunnet realiseres på en måte som klarer å ivareta viktig biodiversitet og økosystemer.

Styret i Hafslund ga i 2022 sin støtte til Hafslunds ambisjon om å jobbe for naturpositivitet. I løpet av 2023 har Hafslund opparbeidet seg forståelse av ambisjonen og definert hvordan konsernet på best mulig vis kan bidra til å stoppe og reversere tap av biologisk mangfold i tråd med Det globale Kunming-Montreal-rammeverket (ofte omtalt som «Naturavtalen»). Hafslund skal utvikle og forvalte energi som tilstreber å levere positivt bidrag til det biologiske mangfoldet. I likhet med andre energiselskaper som har tilsvarende ambisjoner for biologisk mangfold er konsernet i en tidlig fase med å forstå hvordan dette skal realiseres. Hafslund har definert fire områder hvor det mener at konsernets innsats vil ha størst innvirkning i tiden fremover.

Nye prosjekter

Hafslund skal utvikle energiprosjekter som fra og med 2030 skal ha netto null tap av biologisk mangfold. Hafslund jobber sammen med ledende kompetansemiljø for å etablere beregningsmetodikk og naturregnskap for nye prosjekter. Mer informasjon finnes under «Naturregnskap for nye fornybarprosjekter».

Eksisterende portefølje

Målbart forbedre forholdene for biologisk mangfold fra 2023-nivå i eksisterende anleggsportefølje. Hafslund arbeider med en kartlegging som skal identifisere konsernets vesentlige lokasjoner og potensialet for forbedringstiltak. Mer informasjon finnes under «Kartlegging av total påvirkning fra eksisterende portefølje».

Ringvirkninger

Bruke posisjonen som kunde, partner og investor til å skape positive ringvirkninger ut over egen virksomhet. Mer informasjon finnes under «Strategiske partnerskap, FoU-initiativer og naturinnovasjon».

Hafslunds verdikjede

Definere en ambisjon tilknyttet reduksjon av avtrykket fra Hafslunds oppstrøms og nedstrøms verdikjede senest innen 2025.

Økt produksjon av elektrisk kraft er en nødvendighet for klimamålene og for å beskytte naturmangfold globalt, men det må gjøres riktig.

Omstillingsplan for "Biodiversitet og økosystemer"

Naturregnskap for nye fornybarprosjekter

Det er en lang vei å gå for å kunne levere nye energiprosjekter som fra og med 2030 har netto null tap av biologisk mangfold. Hafslund er klare på at det kreves mer handling enn i dag i form av prosjekttiltak. Samtidig er det behov for å jobbe datadrevet og vitenskapsbasert gjennom å måle, overvåke og kvantifisere både påvirkning (som arealendringer) og effekten av konsernets respons (avbøtende tiltak) gjennom alle prosjektfaser fra mulighetsstudier til driftsfase. Et viktig verktøy er etablering av naturregnskap i prosjektene. Naturregnskap gjør det mulig å kvantifisere naturtap og gevinster gjennom hele livssyklusen til fornybar energiprosjekter og sikrer en helhetlig tilnærming til biologisk mangfold.

Naturregnskap som fagfelt er i rask utvikling med et bredt utvalg standarder og metoder med ulike fordeler og ulemper. Hafslund tror på å jobbe med andre aktører i og utenfor egen bransje for å komme frem til de beste løsningene. I 2023 har konsernet påbegynt arbeidet med å utvikle metodikk for å beregne naturtap- og gevinster i prosjekter. Hafslund har blant annet igangsatt samarbeid med ledende kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt for å etablere og teste metodikk som møter krav fra konsernet selv og konsernets interessenter. I 2024 skal dette piloteres i flere kraftprosjekter før det rulles ut til samtlige nye prosjekter ved slutten av 2024.

Kartlegging av total påvirkning fra eksisterende portefølje

Det gjennomføres kontinuerlig konkrete, fysiske tiltak i tilknytning til Hafslunds infrastruktur. De viktigste tiltakene er beskrevet under “Tiltak og aktiviteter”. Hafslund skal målbart forbedre forholdene for biologisk mangfold fra 2023-nivå i eksisterende anleggsportefølje. For å jobbe målrettet med ambisjonen for eksisterende portefølje gjennomføres det en omfattende kartlegging som skal identifisere Hafslunds vesentlige lokasjoner og tallfeste potensialet for forbedringstiltak. I 2023 har Hafslund gjennom arbeidet med EU-taksonomien gjennomgått samtlige vannkraftverk og vassdragene de påvirker for å vurdere om de oppfyller kravene i taksonomien. Kartleggingen vil bygge videre på arbeidet med taksonomien og inkludere alle Hafslunds forretningsområder. Metodikken vil basere seg på TNFDs LEAP-metodikk.

Strategiske partnerskap, FoU-initiativer og naturinnovasjon

Biologisk mangfold og økosystem ved enhver lokasjon påvirkes ofte av ulike aktører samtidig. Aktører innen veibygging, eiendomsutvikling, havbruk, skogbruk, landbruk, gruvedrift og fiskeri påvirker ulike artsbestander i områdene i og rundt virksomheten sin. Denne sammenhengen mellom påvirkende aktør og effekt gjør at det er et behov for å samarbeide på tvers av sektorer fordi en enkelt aktør i prinsippet ikke kan oppfylle forpliktelsene i naturavtalen alene. Science Based Targets Network og andre førende standarder for virksomhetsstyring i tråd med naturavtalen fronter derfor at selskap bør bidra til systemendringer i tillegg til å unngå, minimere og kompensere for påvirkninger fra egen virksomhet og verdikjede. Derfor skal Hafslund bruke sin posisjon som kunde, partner og investor til å skape positive ringvirkninger ut over konsernets eget direkte fotavtrykk.

I tråd med denne ambisjonen er Hafslund i dag med som partner i en lang rekke initiativer, spesielt innen forskning og utvikling, men også inn mot viktige innovasjonsmiljøer i Norge. Hafslund ser et stort behov for mer kunnskap, flere løsninger i tillegg til oppstartselskaper og aktører som gjør naturpositive løsninger kommersielt tilgjengelige. Naturpositive løsninger omfatter alt fra teknologi for naturovervåkning til fysiske tiltak i naturen. Behovet for mer kunnskap og flere løsninger er nødvendig, spesielt for å bli bedre i stand til å beskytte og styrke naturmangfold rundt energiinfrastruktur samtidig som kraftverkenes ytelse opprettholdes. Bare slik kan Hafslund bidra til effektiv utnyttelse av areal og naturressurser.

Norwegian Research Centre for Hydropower Technology (HydroCen):

Sammen med over 60 nasjonale og internasjonale aktører fra forskning, næringsliv og offentlig forvaltning deltar Hafslund i HydroCen. Senteret fokuserer på å utvikle kunnskap for å opprettholde naturlig fiskerekruttering i magasiner, uten å påvirke kraftproduksjonens fleksibilitet negativt.

Prosjektet «FunkyFish»:

Prosjektet «FunkyFish» undersøker gyteforhold for fisk i vannkraftmagasiner. Målet er å kartlegge gyteområder ved hjelp av ekkolodd, undervannskameraer, temperaturmålinger og hydrodynamiske modeller. Prosjektet, som involverer forskere og vannkraftbransjen, vil utvikle en metode for kostnadseffektiv kartlegging av gyte- og oppvekstforhold. Målet er å redusere bruk av settefisk og fremme naturlig fiskerekruttering i magasiner. Forskningen kan bidra til mer bærekraftig kraftproduksjon ved å forbedre habitatforholdene for innsjøgytende fisk.

Prosjektet «DeGas»:

Prosjektet «DeGas» har som mål å utvikle løsninger for å redusere gassovermetning i norske vannkraftanlegg, et problem som i noen tilfeller har medført at fisk får «dykkersyke». Hovedmålet er å skape en teknisk løsning som kan installeres nedstrøms i vannkraftverk for å holde gassnivåene innenfor grensene som tåles av akvatisk fauna. En sekundær målsetting er utviklingen av en teknikk som bruker ultralyd for å redusere gassovermetning ved å øke størrelsen på gassbobler i væsken, slik at de flyter til overflaten.

Forskningsprosjektet «LakES»:

Forskningsprosjektet «LakES» startet i 2021 og skal avsluttes i 2024. Prosjektet vil bygge ny kunnskap om laksens vandring i innsjøer og vassdrag påvirket av vannkraftreguleringer. Hafslund vil videreføre prosjektet med ytterligere kartlegginger i Vassbygdvatn i 2024. Prosjektet ledes av NORCE.

Forskningsprosjektet «VisAviS»:

Som en del av Blåvinge-partnerskapet er Hafslund engasjert i miljøstudier og forskning for å forstå og forbedre sameksistensen mellom havvindutvikling og natur i Norge. Dette prosjektet kartlegger trekkfuglruter langs norskekysten. Målet er å støtte bærekraftig utvikling av kyst- og havvindenergi ved å forstå fuglenes migrasjon. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forskningsprosjektet «SEATRACK» Fase III:

Som en del av Blåvinge-partnerskapet er Hafslund engasjert i et samarbeidsprosjekt som fokuserer på kartlegging av sjøfuglenes utbredelse og arealbruk utenfor hekkesesongen i Nordøst-Atlanteren. Det undersøker også hvordan miljøforhold i vinterområdene påvirker fuglenes demografi og bestandsutvikling. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt, Norsk Institutt for Naturforskning og Miljødirektoratet.

FME Areal - «Research centre for renewable energy and nature management»:

Hafslund er blant organisasjonene som søker støtte til opprettelse av FME Areal. Forskningssenteret består av ni forskningspartnere og 23 brukerpartnere som har gått sammen om å søke Forskningsrådet om 200 millioner kroner for å utvikle kunnskap som hjelper fornybarbransjen med å ta bedre hensyn til natur i planlegging, utførelse og drift av energiinfrastruktur. Forskningen skal etablere forbedrede metoder for å kartlegge, modellere og føre regnskap over økosystemers utbredelse, tilstand og tjenester, både på land, i innsjøer og i havet. Hafslunds intensjon er å bidra med prosjektpraksis for å utvikle og teste teknologi og metoder som reduserer påvirkningen på økosystemer fra fornybar energi.

Prosjekt «Trilemma»:

Prosjekt Trilemma: Prosjekt Trilemma er et initiativ ledet av ZERO i faglig samarbeid med PwC og Sabima i tillegg til en rekke industriaktører fra ulike sektorer. Formålet med prosjektet er blant annet å formulere beste praksis og naturmål i næringslivet, lokalisere og tallfeste potensial for naturrestaurering og kompensasjon, samt prioritering av areal. Videre vil prosjektet gi innspill til nasjonal politikk som kan bidra til å øke utbredelsen av naturpositive initiativer som restaurering og avbøtende tiltak i næringslivet. Hafslund skal bidra med ekspertkompetanse og faglige innspill inn i dette arbeidet.

PowerPlant med EUrelectric:

EUrelectric har initiert et prosjekt som skal muliggjøre skalerbarhet og standardisert effektmåling av naturtiltak ved å harmonisere individuelle selskapsmetodologier så mye som mulig. Videre er det et mål å utvikle elektrisitetssektoren som en pioner i beskyttelse av biologisk mangfold sammenlignet med andre sektorer gjennom å etablere beste praksis. Hafslund bidrar med ekspertkompetanse innen vannkraft og interne prosesser for ivaretagelse av biologisk mangfold, utvikling og forvaltning.

Hva skjer når fisken vandrer:

Hafslunds vannkraftvirksomhet deltar i et forskningsprosjekt sammen med Akershus Energi for å lære mer om fiskens vandring gjennom turbinene i Hafslunds vannkraftverk. Et spennende pilotprosjekt er gjennomført ved kraftverkene Kongsvinger og Funnefoss, der høyteknologiske sensorer ble sendt gjennom kraftverkene for å samle inn data. Det er Sintef Energi som leder arbeidet.

Policy/retningslinjer

Som en del av omstillingsplanen for «Biodiversitet og økosystemer» er Hafslund i gang med å utvikle egne prinsipper spesifikt for ivaretagelse av biologisk mangfold. Disse skal i løpet av 2024 integreres i oppdatering av relevante prosedyrer, policyer og prosjektmodeller.

Prinsipper i konsernpolicy for bærekraft som er direkte relatert til det vesentlige bærekrafttemaet «Biodiversitet og økosystemer»:

Alle ansatte og selskaper i Hafslund skal kontinuerlig arbeide for å redusere Hafslunds klimagassutslipp og naturpåvirkning.
Alle Hafslunds anlegg skal driftes uten alvorlige miljøavvik eller brudd på konsesjonsvilkår.
Alle aktiviteter skal utføres skånsomt for naturen, og det skal gjennomføres tiltak for å forbedre allerede berørt natur.
Det skal kontinuerlig arbeides med å øke ansattes kompetanse om konsernets miljøpåvirkning og pågående tiltak.
Innen 2025 skal det stilles miljøkrav i alle anskaffelser hvor dette er relevant. Frem mot 2025 skal det stilles miljøkrav i alle store anskaffelser.
Vann skal forvaltes på en måte som ivaretar miljø, mennesker og samfunn.
Alle ansatte og selskaper i Hafslund skal kontinuerlig tilstrebe høy ressursutnyttelse. Reparasjon, ombruk, gjenbruk eller resirkulering skal alltid vurderes.

Påvirkning, risikoer og muligheter

Hafslund har vesentlig påvirkning på fauna og flora både over og under vann som følge av porteføljen av vannkraftverk, vindkraftverk og produksjon og distribusjon av fjernvarme. Konsernets direkte påvirkning er knyttet til geografiske områder rundt infrastrukturen, inkludert elver, inntak, dammer, og veier. Nedstrøms i kraftverkenes verdikjede distribueres kraft gjennom strømnettet til forbruker. Det medfører ytterligere påvirkning fra kraftlinjer og annen nettinfrastruktur. Oppstrøms i verdikjeden bidrar Hafslund til råvareutvinning av blant annet metaller, mineraler samt biobrensler til produksjon av fjernvarme.

Som en del av omstillingsplanen for «Biodiversitet og økosystemer» er Hafslund i gang med et arbeid for å identifisere og stedfeste risikoer som spesifikt gjelder biodiversitet og økosystemer på lokasjonsnivå for hele konsernets portefølje av eiendeler. Dette arbeidet er påbegynt og vil pågå gjennom 2024. I 2023 er risikoer og muligheter innen biodiversitet og økosystemer for Hafslund kartlagt på et overordnet nivå. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor:

Risikoer		Muligheter
• Fysisk risiko		Bidrag til produksjon av fornybar energi for å redusere klimaendringene som også er en driver bak naturtap
• Tap av biologisk mangfold som følge av endring av areal og vassdrag		Tildeling av nye konsesjoner som følge av Hafslunds evne til å ivareta biologisk mangfold og økosystemer
• Skade på eiendom og infrastruktur som følge av skred, flom og ras (koblet til klimarisiko)		Politikk og reguleringer om strengere miljøkrav, og høyere vekting av natur og miljø ved konsesjonsbehandling
o Overgangsrisiko		Bedre finansieringsbetingelser gjennom tilgang på grønn kapital
o Politikk og reguleringer gir strengere miljøkrav, og høyere vekting av natur og miljø ved konsesjonsbehandling		Konkurransefortrinn og nye forretningsmuligheter ved overgang til mer naturvennlig kraftproduksjon
o Omdømmerisiko dersom Hafslund og andre i bransjen ikke evner å hensynta biologisk mangfold
- Ansvarsrisiko
- Søksmål/krav knyttet til mangel på tiltak for å ivareta biomangfold og økosystemer

Tiltak og aktiviteter

Hafslund og datterselskapene jobber kontinuerlig med å redusere den totale belastningen på naturen fra konsernets aktiviteter. En del skjer i forbindelse med myndighetspålagte vilkårsrevisjoner, mens annet gjennomføres på frivillig basis.

Nedenfor oppsummeres noen tiltak og aktiviteter knyttet til «Biodiversitet og økosystemer» som er planlagt, i gang eller gjennomført i 2023:

Restaurering av Paddehavet i Indre Oslofjord:

Sammen med teknologileverandøren Troll Systems og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har Hafslund satt i gang et pilotprosjekt og utviklet en teknisk løsning for å restaurere sjøbunnen i Paddehavet. På grunn av topografien i Indre Oslofjord er det naturlig lav vannsirkulasjon som gjør fjorden sårbar for utslipp av næringssalter som fosfor og nitrogen. Selv om utslippene av næringssalter synker og man ser positiv utvikling i fjorden som følge av det, er det fortsatt store områder i Indre Oslofjord som i prinsippet er ulevelig for undervannflora, fisk og bunndyr da oksygennivået er redusert til tilnærmet null. I 2024 settes installasjonen i drift med omfattende overvåkning fra NIVA. Målet er å vise og dokumentere hvordan sjøbunnen kan vekkes til live ved at oksygenrikt overflatevann flyttes ned og blander seg med oksygenfattig vann på sjøbunnen. I tillegg ønsker Hafslund å undersøke om læringen fra forskningsprosjektet kan brukes i tilknytning til offshore energiinfrastruktur eller forbindelse med fjernkjøling der de skal bruke vann fra Oslofjorden til å kjøle ned næringsbygg i Oslo.

Rognplanting Aurland:

For å styrke den truede villaksbestanden, plantes lakserogn årlig ut i Aurlandselvi og Vassbygdelvi, basert på Miljødirektoratets anbefalinger. I 2023 ble det plantet om lag 450 000 rogn og plommesekkyngel, produsert ved eget kultiveringsanlegg, for å øke overlevelsesraten og mangfoldet av laks i elva.

Ripping i Dokka:

Gytegrus i Dokkaelva, som er viktig for storørreten, forbedres gjennom ripping, en slags røring i elvebunnen. Om lag åtte dekar gyteområde ble behandlet i juni 2023. Rippingen med gravemaskin lufter og vasker elvebunnen, noe som er nødvendig på grunn av nedslamming forårsaket av at antall flommer reduseres av vannkraftverkene.

Fuglekasser for fossekall i Hallingdalsvassdraget:

Samarbeid med videregående skole i Ål førte til utplassering av åtte nye fuglekasser for fossekall i Hallingdalselva sommeren 2023. Kassene er designet for å øke sannsynligheten for vellykket hekking, spesielt tilpasset fossekallens behov.

Biotoptiltak i Glomma ved Tolga:

For å forbedre gyteforholdene for ørret i Hørta, ble om lag 300 meter av bekken sikret i september 2023. Tiltakene skal skape bedre adkomst for gytefisk i flomløpet og utløpet av bekken, som har blitt vanskeliggjort av redusert vannføring.

Biotoptiltak i Savalen:

For å øke ørrettettheten i Savalen, ble stein lagt ut på 500 dekar i 2017, med planer om lignende tiltak i 2024. Dette har resultert i en markant økning i ørretbestanden, og ytterligere tiltak utenfor Naustdalsbekken er planlagt for å fortsette suksessen.

Biotoptiltak i Storbekken, Fundin:

Restaurering av om lag 800 meter av Storbekken planlegges i samarbeid med Folldal fjellstyre for å forbedre gyteforholdene for Fundin-ørreten. Tiltaket innebærer gjenåpning og restaurering av bekkeløpet, som har vært kanalisert og delvis frakoblet, for å styrke den naturlige ørretrekrutteringen.

Nedvandringstiltak for fisk i Hunderfossen kraftverk:

Detaljprosjektering av tiltak for å sikre trygg fiskenedvandring ved Hunderfossen kraftverk, med byggestart i 2024. Dette er viktig for å beskytte Hunderørreten, en art med stor nasjonal verdi, og for å gjøre noe med utfordringen med fisk som går gjennom turbinene.

Testing av fiskeoverlevelse gjennom turbin:

Forsøk med sensorer som simulerer fisk gjennom turbinene ved Funnefoss og Kongsvinger kraftverk utført i 2023, med resultater ventet våren 2024. Målet er å vurdere om store kaplan- og rørturbiner kan være en sikker nedvandringsvei for fisk, et kritisk spørsmål for fiskevelferd i vassdraget.

Furuset Sesonglager:

I Furuset Sesonglager, et prosjekt planlagt i et grønt område på Furuset i Oslo, jobbes det med å implementere flere naturpositive løsninger. Det tekniske bygget blir dekket med planter og materialer som fremmer insektliv, og det vil sås blomstereng rundt bygget. Selv om noen trær må fjernes, vil det plantes flere nye trær for å kompensere. Ytterveggen er designet for å tjene som oppholdssted for flaggermus for å bevare den minkende bestanden.

Prosessanlegg på Grå Arealer:

Hafslund Oslo Celsio anlegger sine prosessanlegg primært på urbane områder i Oslo, noe som begrenser påvirkningen på naturmiljøet. Denne tilnærmingen er spesielt relevant i en trang by som Oslo, hvor arealbruk er en viktig faktor.

Sertifisert bærekraftig bioenergi:

Hafslund Oslo Celsio benytter biobrensler som biomasse og biooljer, sertifisert etter EUs bærekraftkriterier. Det brukes fortsatt en liten andel fossilt flytende naturgass (LNG) for å opprettholde krav til beredskapen i nettet. Hafslund Oslo Celsio har kjøpt opprinnelsesgarantier for biogass i 2023 som et tiltak for å redusere bruken av fossil naturgass.

Mål

I løpet av 2024 skal Hafslund etablere nøkkelindikatorer og sette seg kvantitative mål for temaet «Biodiversitet og økosystemer».

	Enhet	2023	2022	Kommentar
Areal restaurert eller forbedret	m2	21 000	847
Antall nye utbygginger i områder som defineres som inngrepsfri natur	Antall	0	0
Antall brudd på konsesjonsvilkår og beskrivelse	Antall	3	3	Holsfjorden i Hallingdal: Brudd på LRV i to timer 17. juni 2023. Holsfossen kraftverk i Gausdal: 8. juni var minstevannføringen i Jøra, forbi kraftverket, under kravet om 500 l/s i tre timer. Synna i Dokkavassdraget: For ivaretagelse av personsikkerhet, var det Ikke mulig å manuelt åpne ventilen for slipp av minstevann (100 l/s) fra Synna senest 15. mai på grunn av mye snø og is.
Kostnader til vassdragsrelatert FoU og frivillige naturkartlegginger	NOK	8 758 352	5 732 000	Inkluderer alle miljøundersøkelser/ naturkartlegginger
Påvirkede elver med anadrom fisk	Antall	3	3
Påvirkede nasjonale laksevassdrag	Antall	0	0
Gjennomførte miljøtilsyn	Antall	23	22
Gjennomførte miljøtiltak	Antall	4	22
Gjennomførte miljøtiltak, hvorav frivillige	Antall	3	19
Gjennomførte miljøundersøkelser	Antall	42	37
Gjennomførte miljøundersøkelser, hvorav frivillige	Antall	34	33
Utsetting av lakserogn	Antall	460 000	337 000
Vandring i fisketrapper og vandringsveier. Antall fisketrapper med overvåking	Antall	11	10
Nedlagte vassdragsanlegg tilbakeført til naturligere tilstand	Antall	0	0
Frivillig slipp av minstevannsføring for å ivareta fisken i vassdragene Hallingdal og Aurland	Mill. kroner	13,5	9,2	Mill. kroner i tapt inntekt. Tallet er for det frivillige slippet i Aurland. Det frivillige slippet i Hemsil er erstattet av et pålagt slipp.
Frivillig slipp av minstevannsføring for å ivareta fisken i vassdragene Innlandet	Mill. kroner	7,9	14,1	Mill. kroner i tapt inntekt. 7,5 mill. kroner Hunderfossen selvpålagt prøvereglement, 0,3 mill. kroner Mesna selvpålagt minstevannf vinter, 0,1 mill. kroner Sagnfossen selvpålagt minstevannf vinter.

*Alle indikatorene for biodiversitet og økosystemer gjelder vannkraftvirksomheten.

	Enhet	2023	2022	Kommentar
Hafslund Eco Vannkraft
Antall hendelser med utslipp til jord/luft/vann og beskrivelse	Antall og omtale	2	5	Det har vært to hendelser med oljeutslipp til vassdrag. Omfanget av disse er usikkert, men et av utslippene var potensielt større, i forbindelse med Hans. Det har også vært et utslipp på 2 kg FS6-gass.
Hafslund Oslo Celsio
Antall brudd på konsesjonsvilkår og beskrivelse	Antall og omtale	253	-	Ny indikator. Klemetsrud linje 1: 1 overutslipp HCl døgn og 1 SO2 døgn. Klemetsrud linje 2: 6 døgn og 4 halvtimer CO, 2 halvtimer SO2, 1 døgn NH3. Klemetsrud linje 3: 5 overutslipp CO halvtime. Klemetsrud påslipp til avløp: 6 ukesblandprøver Cd over grenseverdi, 2 ukesblandprøver Zn og 1 ukesblandprøve Hg. Haraldrud næringsavfallskjel: 194 overutslipp CO time hovedsaklig ukene etter sommerrevisjon. 4 døgn og 25 halvtimer HCl og 1 døgn støv.
Utslipp av NOx*	kg	351 578	335 440
Utslipp av SOx	kg	27 450	-	Ny Indikator. Dette inkluderer avfallskjelene Klemetsrud L1, L2 og L3 og Haraldrud næringsavfallskjel

*Sammenligningstallet for utslipp av NOx er oppdatert. I 2022 ble mengden rapportert som tonn i stedet for kg.

Ressursbruk og sirkulærøkonomi

Les mer

Helse og sikkerhet

Les mer

Kompetanse og kultur

Les mer

Biodiversitet og økosystemer

Forretningsstrategi, forretningsmodell og kjerneverdier

Nye prosjekter

Eksisterende portefølje

Ringvirkninger

Hafslunds verdikjede

Økt produksjon av elektrisk kraft er en nødvendighet for klimamålene og for å beskytte naturmangfold globalt, men det må gjøres riktig.

Omstillingsplan for "Biodiversitet og økosystemer"

Naturregnskap for nye fornybarprosjekter

Kartlegging av total påvirkning fra eksisterende portefølje

Strategiske partnerskap, FoU-initiativer og naturinnovasjon

Nedenfor er en beskrivelse av de ulike initiativene som Hafslund deltar i:

Norwegian Research Centre for Hydropower Technology (HydroCen):

Prosjektet «FunkyFish»:

Prosjektet «DeGas»:

Forskningsprosjektet «LakES»:

Forskningsprosjektet «VisAviS»:

Forskningsprosjektet «SEATRACK» Fase III:

FME Areal - «Research centre for renewable energy and nature management»:

Prosjekt «Trilemma»:

PowerPlant med EUrelectric:

Hva skjer når fisken vandrer:

Policy/retningslinjer

Prinsipper i konsernpolicy for bærekraft som er direkte relatert til det vesentlige bærekrafttemaet «Biodiversitet og økosystemer»:

Påvirkning, risikoer og muligheter

Tiltak og aktiviteter

Restaurering av Paddehavet i Indre Oslofjord:

Rognplanting Aurland:

Ripping i Dokka:

Fuglekasser for fossekall i Hallingdalsvassdraget:

Biotoptiltak i Glomma ved Tolga:

Biotoptiltak i Savalen:

Biotoptiltak i Storbekken, Fundin:

Nedvandringstiltak for fisk i Hunderfossen kraftverk:

Testing av fiskeoverlevelse gjennom turbin:

Furuset Sesonglager:

Prosessanlegg på Grå Arealer:

Sertifisert bærekraftig bioenergi:

Mål

Indikatortabeller

Relaterte temaer

Ressursbruk og sirkulærøkonomi

Helse og sikkerhet

Kompetanse og kultur