Klimaforandringer

Kravstilling, leverandør- og partnerdialog er viktige virkemidler for at Hafslund-konsernet skal begrense direkte og indirekte klimagassutslipp.

• Dialogkonferanse: Hafslund tok høsten 2023 initiativ til en dialogkonferanse om utslippsfri og fornybar utbygging av fornybar energi, i samarbeid med Fornybar Norge og andre aktører i bransjen. Konferansen bestod av presentasjoner av løsninger og behov og dialog mellom byggherrer, entreprenører, maskinprodusenter og utleieleverandører om hva som skal til for å få til utslippsfrie fornybarprosjekter.
• Klimakrav i anskaffelser: Høsten 2023 ble det innført standard krav til klimagassutslipp og klimarapportering i elektro- og maskinprosjekter i Hafslunds vannkraftvirksomhet. De nye kravene innebærer blant annet krav om klimagassbudsjett og -regnskap i prosjektene.
• Ny leverandør for transport og sluttbehandling av flyveaske: Hafslund Oslo Celsio har i 2023 gjennomført anskaffelse av transport og sluttbehandling av flyveaske hvor miljø og klima er stilt som tildelingskriterium. Valgt leverandør har fra og med 2024 forpliktet seg til å kjøre 50 prosent av transporten med biogass, samt at 1/3 av kjørelengden erstattes med elektrisk ferge.
• Bærekraftige og ansvarlige verdikjeder solenergi: Hafslund deltar i en arbeidsgruppe for ansvarlige verdikjeder gjennom Solenergiklyngen, som er bransjeforeningen for solenergi i Norge. Her jobbes det blant annet med kravstilling og miljøvekting i anskaffelser for å redusere klimagassutslipp i kommende anskaffelser. Blant tiltakene er dokumentasjon og sporbarhet i verdikjeden og krav om EPDer (Environmental Product Declaration).

Hafslund har et mål om en hundre prosent elektrisk bilflåte innen 2025. Ved hundre prosent elektrisk bilflåte anslår Hafslund en årlig reduksjon i klimagassutslipp (scope 1) med 600 tCO₂e sammenlignet med en hundre prosent fossilbasert bilflåte. Hafslund har i 2023 økt andelen fra 2022 med 23 prosentpoeng til en samlet andel elektriske biler på 56 prosent.

Over 50 prosent av vannkraftvirksomhetens klimagassutslipp er indirekte utslipp fra materialene som brukes til rehabilitering av anlegg og utbygging av ny vannkraft. Siden 2022 har man benyttet lavkarbonmaterialer i utvalgte prosjekter.

Dam Orsendvatn er en 400 meter lang vannkraftdam i Hallingdal som, etter krav fra NVE, skal rehabiliteres. Klimagassberegninger i forprosjektet bidro til at det ble valgt å bygge ny steinfyllingsdam nedstrøms den gamle dammen. Dette alternativet hadde lavest klimagassutslipp. I byggefasen skal det flyttes store mengder stein og masser, og målet i prosjektet er å få til mye av masseforflytningen med elektriske maskiner og dermed redusere dieselforbruk betraktelig.

For å erstatte bruk av dieselaggregat i overflatebehandling av innvendig rørgate i Aurland 1 ble det trukket 2,5 km med 22kV strømkabel og anlagt byggestrøm. Tiltaket reduserte et forventet forbruk med 187 920 liter diesel og reduserte CO2-utslippene med 498 tonn.

Det planlagte karbonfangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud har i 2023 gått inn i en kostnadsreduserende fase. Ambisjonen er fortsatt å etablere karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud, men veien til målet må justeres. Karbonfangstprosjektet kan bidra til å redusere en betydelig andel av CO2-utslippet i Oslo, er essensielt for at Oslo skal nå sine ambisiøse klimamål og vil også kunne ha en betydelig internasjonal demonstrasjonseffekt. Med karbonfangst vil majoriteten av Hafslund Oslo Celsios direkte utslipp (scope 1) unngås.

En 33 meter høy termos med plass til å lagre mer enn åtte millioner liter varmt vann har reist seg ved Hafslund Oslo Celsios varmesentral på Haraldrud i Oslo. Akkumulatortanken ble satt i drift i 2023. Tanken fungerer som et stort energilager og gjør Hafslund Oslo Celsio, og Oslo, bedre rustet på flere måter. Det bidrar til at Hafslund Oslo Celsio kan produsere fjernvarme jevnt og effektivt selv om etterspørselen varierer gjennom døgnet. Den gjør det også mulig å redusere bruken av spisslast i fjernvarmeproduksjonen når det er høyest belastning på strømnettet. Energilageret bidrar også til å holde stabilt trykk i rørnettet og fungerer som et nødreservoar. Dette bidrar til å redusere nedetiden ved eventuelle lekkasjer i nettet.

Hafslund Vekst startet i 2022 en ny satsing på utvikling av storskala solkraftverk. Sammen med Magnora og Helios har Hafslund Vekst mål om å utvikle 1 000 MW storskala solkraft i Norge. I løpet av 2023 er det et 20-talls prosjekter under utvikling, og for de første prosjektene er konsesjonsprosessen med NVE påbegynt. Målet er å ha de første prosjektene klare til utbygging og produksjon i Norge i løpet av 2024/2025. Hafslund Vekst inngikk i juli i tillegg en avtale med Helios om kjøp av syv solprosjekter med 252 MWp kapasitet under utvikling i Sverige, hvorav fire prosjekter er forventet klare til utbygging i 2024.

Hafslund startet i 2022 en ny satsing i samarbeid med OBOS, om utbygging av lokal fornybar strømproduksjon med sol på tak. I juni 2023 ble den første solinstallasjonen fra Enny satt i drift på Lambertseter senter, et anlegg på om lag 200 kWp installert effekt som vil gi om lag 150 000 kWh årlig lokalprodusert fornybar strøm. Totalt i 2023 ble det installert ytterligere fem anlegg som representerer totalt 1 400 kWp og omtrent 2 500 kWh.

Hafslund har gått sammen med Eidsiva for å utvikle vindkraft på land, i tett samarbeid med vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn. I første omgang er potensialet for vindkraft på Østlandet og spesielt steder hvor etablering kan løse lokale og regionale kraftbehov og bidra til positive ringvirkninger, kartlagt.

Hafslund samarbeider med Fred. Olsen om utbygging av havvind i langsiktig partnerskap med Blåvinge. For å bidra til å utvikle utslippsfrie arbeidsbåter er det tatt initiativ til en pilot på nullutslippsløsninger for installasjon og drift av flytende havvindturbiner i «Grønt skipsfartsprogram». Pilotprosjektet skal vurdere et ankerhåndteringsskip drevet på ammoniakk og batteri, for drift mellom havvindparken Utsira Nord og Karmsund havn i installasjonsfasen for de kommende vindturbinene.

Hafslund og Telenor, med partnere, har etablert et selskap med ambisjon om å bli ledende innen datasentre for samlokalisering fra private og offentlige virksomheter, med svært høye krav til sikkerhet og effektivt energiforbruk. Sammen med Hafslund Oslo Celsio skal selskapet designe datasentre med effektive løsninger for å gjenbruke overskuddsvarmen til fjernvarme.

I 2023 fikk Hafslund og Volte ti millioner kroner i støtte fra Enova til ry prosjekt om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMBer) kan redusere strømutgifter og generere inntekter ved å frigjøre nettkapasitet og bidra til balanse i energisystemet. Volte eies 50/50 av Hafslund og Eviny.