Vannkraft: Hafslund Eco Vannkraft
Administrerende direktør har ordet
Vi jobber tett på naturen, og vi som jobber med fornybar energi må på samme tid temme naturen og spille på lag med den. Klimaendringene gjør at været vil svinge mer, noe som gjør det mer krevende å tøyle kreftene.
Ekstremværet «Hans» i august i fjor gjorde det klart hvilke prøver vi vil bli satt på i årene som kommer. Dambruddet ved Braskereidfoss kraftverk, som ble krisen i krisen under «Hans», viste at vi også må forbedre rutiner og systemer for å klare å håndtere mer ekstremt vær.
Det svinger rett og slett mer med fornybar energi. I 2023 har vi igjen sett store svingninger mellom tørke og flom, kulde og varme. Dette gir utslag i prisene – som i større og større grad endrer seg i takt med været. Etter «Hans» hadde vi en lang periode med kraftpriser rundt null på Østlandet, men mot slutten av året så vi igjen svært høye priser som følge av kaldt og stille vær.
Både kraftprisene og flommer viser oss at vannkraft, og særlig regulert vannkraft, har en svært høy verdi. Vi må ta vare på det vi har. I fjor oppgraderte vi blant annet Dokkfløydammen- som demmer opp et av de største og viktigste magasinene i Innlandet. Oppgraderingen gir bedre flomhåndtering og økt sikkerhet.
Vi må også ha mer vannkraft. Vi jobber med flere prosjekter som kan gi ny kraft, og vi forbereder nå konsesjonssøknad for Sarp 2. Dette er en utvidelse av kraftproduksjonen i Sarpsborg, der det er drevet kraftproduksjon siden 1899. Det er fremdeles mulig å øke kraftproduksjonen, og kraftverket kan også bidra til å avlede flom ved Sarpsfossen.
En ting som ikke svinger, men som dessverre bare stiger, er kostnadene ved å bygge ut ny vannkraft. Dette skjer som følge av blant annet en presset verdikjede og høye råvarepriser. Det kan bli krevende å realisere prosjektene våre med høye kostnader, mer usikre rammevilkår og usikkerhet om utviklingen i Europa.
Når det svinger som mest er det viktig å trekke pusten og hente frem de rutinene vi har. Alle skal komme hele og friske hjem fra jobb, hver dag. Etter 18 måneder uten skader med fravær fikk vi på tampen av fjoråret dessverre noen hendelser med skadepotensial. Det ser vi alvorlig på og vi har iverksatt tiltak. Jeg er glad for å være en del av et lag der vi kan snakke om og lære av de feilene vi gjør. Det gjelder både store og små ting.
Selv med en lang historie, er vi et nokså nytt selskap. Vi har i året som har gått strømlinjeformet driftsorganisasjonen vår, slik at vi blir et mer helhetlig selskap. Våre ansatte går på jobb hver dag for å produsere fornybar energi og spille på lag med naturen. Jeg er imponert over innsatsen som legges ned, stoltheten i organisasjonen og hvor skikkelig vi går frem. Våre ansatte og vår felles kultur er et godt fundament for å takle våre og samfunnets utfordringer i årene som kommer.
Kristin Lian
Sentrale hendelser for vannkraftvirksomheten i 2023
Det norske kraftsystemet
Det norske vannkraftsystemet har en normal årsproduksjon på 137 TWh og en samlet effektkapasitet på 34 GW. I et normalår utgjør vannkraftproduksjonen om lag 87 prosent av samlet norsk kraftproduksjon. Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi og produsere etter behov. I Norge finnes det i dag over 1 000 magasiner, som utgjør om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet. De fleste av magasinene i Norge er bygget før 1990, men oppgraderinger og utvidelser av kraftverkene har økt evnen til å utnytte dem.
Norge har både vannkraft som kan reguleres, i form av vannkraftverk med magasiner, og ikke-regulerbar vannkraft, i form av elvekraftverk. Regulerbar vannkraft har kvaliteter som ingen andre fornybare produksjonsteknologier har i dag; kraftproduksjonen kan tilpasses etterspørselen. Produksjonen av ikke-regulerbar vannkraft bestemmes av tilsiget. Normalt tappes de fleste magasiner ned om våren for å kunne fylles gjennom smeltesesongen. På denne måten har magasinkraftverkene også en flomdempende effekt.
Vindkraft har i Norge en normalårsproduksjon på 17 TWh og en installert effektkapasitet på 5 GW. Det norske kraftsystemet er tett knyttet til Norden og Europa gjennom utvekslingsforbindelser som gir større sikkerhet for tørrår og bedre bruk av energiressursene.
Et særtrekk ved den norske vannkraften er muligheten til å lagre energi og produsere etter behov.
Vannkraft i Hafslund
Vannkraftvirksomheten til Hafslund er Norges nest største, og eier, drifter og vedlikeholder 81 vannkraftanlegg, leverer systemtjenester til kraftsystemet og omsetter kraft i engrosmarkedet. Ved utgangen av 2023 hadde vannkraftvirksomheten 459 ansatte. Den årlige normale kraftproduksjonen er om lag 18 TWh (om lag 13 prosent av den totale norske vannkraftproduksjonen), og totalt driftes kraftanlegg med en normal årsproduksjon på om lag 21 TWh. Dette tilsvarer strøm til å forsyne mer enn 2,8 millioner mennesker. Av vannkraftvirksomhetens årlige normalproduksjon er om lag 60 prosent regulerbar produksjon (magasinbasert) og om lag 40 prosent uregulert produksjon (elvekraft). Normalproduksjon fordeler seg med om lag 59 prosent i prisområde NO1 (Sørøst-Norge), 36 prosent i prisområde NO5 (Vest-Norge) og fem prosent i prisområde NO3 (Midt-Norge). Det største anlegget, Aurland 1, er Norges tredje største kraftverk, med årlig normalproduksjon på 2,3 TWh og samlet installert effekt på 840 MW. Det dekker det årlige strømforbruket til omtrent 115 000 husstander. Den samlede installerte effekten er om lag 5 200 MW. På hafslund.no finnes ytterligere informasjon om alle kraftverk og deres kapasitet.
Norge og Europa har et sterkt behov for ny fornybar energi og Hafslund har som mål å øke den fornybare kraftproduksjonen både organisk og strukturelt. Det er i løpet av de siste årene ferdigstilt seks nye kraftverk som totalt produserer over 1 TWh ny fornybar kraft. Det jobbes kontinuerlig med å oppgradere og utvide Hafslunds kraftverk, tilsvarende omtrent 20-40 GWh ny fornybar energi hvert år. I tillegg søker Hafslund etter lønnsomme utbyggingsprosjekter og for tiden er det flere slike under utvikling. Til sammen kan disse prosjektene bidra med 700 GWh i økt fornybar energi og 600 MW økt effekt.
Det er i løpet av de siste årene ferdigstilt seks nye kraftverk som totalt produserer over 1 TWh ny fornybar kraft.
Det norske kraftmarkedet 2023
Prisutvikling
I 2023 har strømprisene i Norge og Europa falt betydelig fra nivået i 2022, men er fortsatt høye i en historisk sammenheng. For året var gjennomsnittlig spotpris for de sørlige prisområdene 76, 90 og 76 øre/kWh for henholdsvis NO1 (Sørøst-Norge), NO2 (Sørvest-Norge) og NO5 (Vestlandet), mot 194, 213 og 193 øre/kWh i 2022. For NO3 (Midt-Norge) og NO4 (Nord-Norge) var prisene 44 og 34 øre/kWh, mot henholdsvis 42 og 24 øre/kWh i 2022.
Prisdrivere
Kontinentale priser og energikrise i Europa
Etter den mest akutte fasen av energikrisen i Europa i 2022 har også prisene på kontinentet falt i 2023. Det skyldtes noe redusert forbruk, samt at man klarte å importere nok LNG til å ha historisk høy lagerfylling for gass gjennom hele 2023. Ved inngangen til varmesesongen 2023/2024 var europeiske gasslagre helt fulle. Like fullt er det globale LNG-markedet i stram balanse og selv små forstyrrelser i markedet har gitt til dels vesentlige utslag i prisene.
Kjernekraften i Frankrike hadde et vesentlig bedre år i 2023 enn i 2022, med en økning i produksjonen på 14 prosent, tilsvarende 40 TWh. Det kom også mye ny fornybar energi inn i det europeiske kraftsystemet. I Tyskland, Frankrike, Spania og Storbritannia økte produksjonen fra vind og sol til 436 TWh, en økning på 10 prosent tilsvarende 40 TWh fra 2022.
For 2023 ble kraftprisene i Tyskland og Storbritannia henholdsvis 109 og 123 øre/kWh, mot 237 og 244 øre/kWh i 2022. Denne reduksjonen var en sterk bidragsyter til reduserte priser også i Norge.
Hydrologi
Den hydrologiske situasjonen var generelt god i 2023, med bare små utslag i den hydrologiske balansen for landet under ett. Året ga mye nedbør, med hele 152 TWh, mot 136 TWh som historisk normal (NVE). Den betydelige nedbøren var særlig merkbar under uværet «Hans». Til tross for den store mengden nedbør, var nyttbart tilsig, altså nedbøren som kunne brukes til kraftproduksjon, noe under normalen med 134 TWh, mot 136 TWh som historisk normal. For de individuelle landsdelene har situasjonen også sett nokså normal ut, med unntak av NO1 som hadde en fyllingsgrad på hele 102 prosent i uke 32. Også NO5 hadde høy fyllingsgrad på høsten, med ny maksfylling for uke 42 på 92,9 prosent. I perioder ga dette seg utslag i svært lave kraftpriser, da en del elvekraftverk måtte produsere mye for å ta unna vann for å kunne dempe eventuelt nye flommer. For NO2, NO3 og NO4 var magasinfyllingen nokså normal gjennom året.
Overføringskapasitet
På grunn av begrenset overføringskapasitet fra nord til sør i Norge og Sverige, ble Midt- og Nord-Norge ikke like påvirket av prisdriverne på kontinentet som Sør-Norge. I perioder ga også begrensninger i overføringskapasitet internt i Sør-Norge prisdifferanser mellom områdene i sør.
Redgjørelse for verdiskapingen
| Mill. kroner | 2023 | 2022 | |
|---|---|---|---|
| Salgsinntekter | 14 611 | 23 776 | |
| Annen gevinst/tap | 865 | -3 334 | |
| Andre driftsinntekter | 123 | 91 | |
| Driftsinntekter | 15 599 | 20 534 | |
| Energikjøp og overføring | -233 | -96 | |
| Lønn og andre personalkostnader | -579 | -526 | |
| Eiendomsskatt og andre pålagte kostnader og erstatninger | -530 | -532 | |
| Andre driftskostnader | -281 | -239 | |
| Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet |